I forrige uke ble registreringsnummer 4000 tatt i bruk på salmer som er blitt innsendt til salmebokutvalget i løpet av 2006 og 2007. (På bildet over ses salmebokutvalget i arbeid.)

– At responsen skulle bli så enorm på oppfordringen vi gikk ut med til menigheter og andre om å sende oss salmer, hadde vi ikke drømt om i vår villeste fantasi, sier Haavik (bilde). – Vi kan gjerne kalle 2007 det store innsamlingsåret, hvor vi har høstet fruktene av å gå åpent ut med invitasjon til å bidra med innspill. Det mest bemerkelsesverdige er at det gjennomgående er god kvalitet på det vi har fått tilsendt. Lite er direkte dårlig, og innimellom finner vi aldeles fremragende ting. Det har vært en stor jobb å gjennomgå alt, men kvaliteten har gjort det til en flott jobb.

Varm kollektiv takk
Haavik forteller at det også har vært god respons på den håpefulle kunngjøringen som salmebokutvalget gikk ut med i juni i år. Da etterlyste de oversettere til en del svenske, danske og engelske salmer, samt komponister til en del salmetekster.

– Vi har fått inn nesten 300 nye salmeoversettelser og cirka 170 nye melodier, sier Haavik, og presiserer at disse kommer i tillegg til de 4000 andre registreringene. – Med en slik respons har vi måttet gi opp å sende takkebrev til alle som har sendt oss bidrag. Derfor vil jeg benytte anledningen nå til å formidle en varm kollektiv takk til oversettere, komponister og innsendere. Hver enkelt av dere har bidratt til at vi kan få en så god salmebok som mulig!

Når får folk vite noe?
– Hittil har ikke folk fått vite noe som helst om hvilke salmer som får komme med i den nye salmeboka. Når har dere tenkt å slippe katta ut av sekken?

– Salmebokutvalget har sitt siste møte i uke 10, det vil si i begynnelsen av mars. Det som utvalget da har kommet fram til, skal behandles av Nemnd for gudstjenesteliv og av det valgte Kirkerådet. Dersom Kirkerådet finner at de vil støtte forslaget, går det ut på høring i august. Da er salmebokforslaget offentlig, og folk kan begynne å si sine meninger om det som salmebokutvalget har prestert. Høringsfristen blir ved utgangen av 2008.

– Hvem blir høringsinstanser?

– Det er rutiner for slikt, sier Åge Haavik. – Biskopene enkeltvis, bispedømmerådene, de teologiske fakultetene, de kirkelige yrkeslivsorganisasjonene, et utvalg av de kristne organisasjonene osv. Bispedømmerådene skal ivareta høringen på grunnplanet i kirken, men vi prøver også å få til et opplegg med stikkprøver i de faktiske brukergruppene. (Kirkens informasjonstjeneste)

• Se informasjon fra arbeidet med reform av kirkens gudstjenesteliv