Bodil Slørdal er prost i Trondheim prosti. Denne kronikken hennes sto å lese i Adresseavisen, 5. september 2025:
«I et av verdens mest likestilte og åpne land lever mange fortsatt i frykt for å være den de er, og elske den de vil. Ikke bare på grunn av samfunnets normer, men også fordi de frykter reaksjoner fra sine egne: familie, venner og miljøer de er en del av.
Å bli avvist for den du er, er smertefullt. Alle fortjener å bli sett, hørt og akseptert. Det har skjedd mye godt i forhold til inkludering og mangfold i Norge og i kirkene, men fortsatt utsettes skeive for diskriminering, hets og vold.
Fortsatt opplever mange å bli usynlige i helsevesenet, i familien, på jobben, i kirka eller i klasserommet. Fortsatt brukes ordet homo som skjellsord, og mennesker med LHBTQ+-identitet kjenner på utenforskap.
Den norske kirke er en folkekirke, med 70 prosent av Norges befolkning som medlemmer, og et samfunnsoppdrag som inkluderer omsorg for hele mennesket, inkludert vår eksistensielle helse.
Vi vet at ensomhet og utenforskap kan være livstruende. Og vi vet at mange skeive – særlig unge – bærer på vonde tanker, indre kamper og tanker om at livet ikke er verdt å leve. I 2024 rapporterte 49,2 prosent av skeive lav tilfredshet med egen psykisk helse, (SSB) mot 25,4 prosent i befolkningen for øvrig. Skeive oppgir i langt større grad enn heterofile at de har forsøkt å ta eget liv.
Vi tror på et samfunn der ingen skal måtte skjule hvem de er for å føle seg trygge. Bibelen sier at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Dette er grunnlaget for Den norske kirke sitt store arbeid med likestilling, inkludering og mangfold.
Vi tror på en Gud som elsker hvert menneske. Jesus viste oss hvordan Guds kjærlighet er inkluderende. Han sorterte ikke mennesker etter deres uttrykk eller fremtoning, men anerkjente alles menneskeverd, og evne til å elske.
Kirken har et grunnleggende kall til å stå opp for menneskers verdighet og motarbeide diskriminering og utenforskap. I en tid hvor forfølgelse og trusler mot skeive mennesker øker, også i vår egen del av verden, ønsker også kirka å aktivt vise solidaritet og støtte i arbeidet for å styrke menneskerettigheter og menneskeverd.
Ungarn, Polen og Russland er blant landene i vårt «nærområde» hvor myndigheter og statsledere i dag utøver forfølgelse og alvorlige trusler overfor skeive. Dette viser hvor sårbare menneskerettigheter og toleranse kan være, og understreker behovet for solidaritet og protest.
Regnbueflagget er blitt symbolet på kamp for likeverd og håp om at kjærlighet aldri må unnskyldes. Kirken ønsker å være en tydelig stemme for inkludering og nestekjærlighet, og samtidig bidra til en mer nyansert og respektfull forståelse av hva Pride-feiring kan representere for de som opplever utenforskap og hets, også i kirka.
Pride er mye mer enn Foreningen Fri. Å feire pride er ikke det samme som å støtte Foreningen Fri sin politiske plattform. Pride og regnbuemesser feires av organisasjoner og menigheter over hele landet som en feiring av mangfold.
Samtidig er pride en protest mot den urett og diskriminering som mennesker med LHBT+- identitet har opplevd og fortsatt opplever. Begge disse tingene vil kirken være med å markere.
Vi kan gå i Pride-paraden for alle som ikke tør, og for dem som ikke orker å leve mer, men som kanskje holder ut én dag til – hvis noen lytter til dem og viser aktiv støtte. Bli gjerne med du også!»
