Jeg liker å bygge relasjoner. Jeg har evnen til å se folk, og liker å involvere medarbeidere i prosesser. Jeg har all min prestetjeneste i Nord-Norge, og føler meg hjemme her. Jeg kjenner og setter pris på folkekirkekulturen og føler nærhet til de trosbeskjedne.
Når jeg ikke jobber, liker jeg å drive med musikk, fotografere og drikke en god kopp kaffe og dele gode samtaler med venner.
Jeg har en god evne til å se mennesker og til å lytte til deres erfaringer. Skulle jeg bli biskop ønsker jeg å være en nærværende og tilstedeværende medvandrer med folket i kirken.
Spørsmål til selvpresentasjon av bispekandidater i Nord-Holigaland
Hva motiverer deg til å gå inn i tjenesten som biskop?
For meg er en avgjørende faktor at bispedømmerådet i Nord-Hålogaland ønsker å vurdere meg til denne tjenesten. Gjennom det kjenner jeg kirkens kall.
Nord-Hålogaland framstår som et spennende bispedømme som jobber godt med å være kirke for alle, både med hensyn til kulturell tilhørighet, språk, teologisk profil og graden av kirkelig engasjement. Det er også et bispedømme som ser ut til å jobbe godt med rekruttering til kirkelig tjeneste. Jeg har gjennom snart 30 år i Nord-Norge, lært godt å kjenne og blitt glad i landsdelens kultur, historie, folk og natur. Jeg har satt meg inn i og er godt kjent med både landsdelens historie og kirkens historie i landsdelen. Jeg kjenner de utfordringene og de mulighetene folket i Nord-Norge står overfor, og kjenner landsdelen som min landsdel. Jeg mener jeg har kompetanse og egenskaper som vil kunne være en styrke for en biskop, og jeg tror jeg kan bidra positivt inn i Nord-Hålogaland bispedømme og i bispekollegiet.
Hva kjennetegner deg som prest og teolog, og hva er kjernen i din forkynnelse?
a) Kjennetegn som teolog
Teologisk er jeg preget av ulike former for kontekstuell teologi. Jeg er Kristussentrert, står fast på kirkens bekjennelse og er radikal i min forståelse av evangeliet i møtet med mennesker. Jeg tror på en Gud som lar seg bevege, og som aldri er uberørt i møte med menneskers livserfaringer.
b) Kjernen i min forkynnelse
Kjernen i min forkynnelse er Kristus og håpet i Kristus. Jeg er på mange måter en håpsprest. Jeg er en forkynner som legger vekt på det kontekstuelle. For meg er det viktig at forkynnelsen taler inn i det livet og den sammenhengen tilhørerne lever. Mitt ønske er at mennesker skal gå oppreist og rakrygget ut av kirken. Med blikket rettet mot håpet i Kristus. Og så ønsker jeg å gi et bilde av den Gud jeg selv ble vist i tenårene. Den Gud som reiser opp, som ansvarliggjør og som elsker.
Hvilken ledererfaring har du og hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?
Min viktigste ledererfaring har jeg gjennom mitt verv som leder i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, og dermed en av topplederne i Den norske kirke på nasjonalt plan. Det er et verv jeg har blitt gjenvalgt til flere ganger, og som jeg har hatt de siste ni årene. Dette har gitt og gir meg kompetanse på å lede mennesker som ofte selv er ledere i sine sammenhenger, samt at det har gitt meg både en nasjonal og internasjonal ledererfaring. Gjennom ulike tillitsverv har jeg både fått og tatt lederansvar. Jeg har hatt lederroller siden jeg var veldig ung, både i menigheten og gjennom KFUK/KFUM, og i voksen alder gjennom fagforening. De siste ni årene har jeg fått god erfaring som mellomleder i min stilling som prost i Lofoten og også den siste tiden som fungerende prost i Ofoten. Som mellomleder får du god kompetanse både på å lede og å bli ledet.
Min lederstil er selvfølgelig preget av den jeg er. Jeg er opptatt av prosesser og inkludering, er handlekraftig og personorientert. Jeg er empatisk, men tør å utfordre. Av andre er jeg blitt omtalt som en stødig og visjonær leder som har fremstått samlende og uredd.
Hva ser du som hovedutfordringer og muligheter i bispedømmet og folkekirken i nord?
Med en ny og mer uoversiktlig politisk situasjon i Europa og verden, påvirkes alle, og kirken må møte den opplevelse av usikkerhet som preger mange. Mennesker må utrustes til å finne en trygg forankring i kristen tro, og oppleve kirken som sitt hjem.
Den norske kirkes rolle i samfunnet er i endring. Vi lever i et livsynsmangfold hvor det er viktig for kirken å framstå som troverdig, modig og tydelig. En kirke nær folk og folk nær kirken, - en folkekirke, med fellesskap på tvers av, og positivt preget av, det teologiske og kulturelle mangfold i vår kirke.
Framtidig finansiering av tros- og livssynssamfunn, og hvordan dette vil påvirke økonomien i kirken både nasjonalt, regionalt og lokalt, vil bli utfordrende. Rekruttering til kirkelige stillinger er en utfordring som vi bare må fortsette å jobbe kontinuerlig med.
Alle utfordringer kan også sees på som muligheter. Endrede rammebetingelser kan gi impuls til nytenking.
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport gir oss som kirke mulighet til å ta et oppgjør med vår fortid, i forhold til å være deltakende i fornorskingen, både som statens redskap, men også ved vår egen teologi. Med sannhet og forsoning kommer forhåpentligvis en felles vei videre – sammen.
Hvilken rolle tenker du at Den norske kirke skal ha som folkekirke i et livssynsåpent samfunn?
Jeg velger å se på det livsynsåpne samfunn som en mulighet for Den norske kirke som trosbasert samfunnsaktør som fortsatt deltar aktivt i samfunnsdebatten og samarbeider med offentlige og ideelle aktører og andre tros- og livssynssamfunn. Det livsynsåpne samfunn gir muligheter for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn til å profilere seg i det offentlige rom.
I et livssynsåpent samfunn må Den norske kirke tilpasse seg endrede rammebetingelser, men holde fast ved sine verdier, samtidig som er aktivt støttende for andre tros- og livssynssamfunn, og fremmer respekt for andre livssyn og tradisjoner.
Hvordan vil du arbeide utadrettet for å synliggjøre kirkens oppdrag?
Som biskop vil jeg bruke biskopens offentlige rolle til å delta i samfunnsdebatten og være en tydelig stemme for kirken på aktuelle temaer som rettferdighet, miljø, flyktningkrisen, menneskerettigheter og sosialt ansvar. I et samfunn som blir stadig mer sekulært og mangfoldig, vil jeg som biskop formidle hvordan kristen tro kan gi mening, håp og retning i livet. Gjennom visitas, medarbeidersamlinger og annen kontakt, samtaler og innspill i media må en biskop oppmuntre til og gjerne også selv ta initiativ til å sette eksistensielle og åndelige spørsmål på dagsorden.
Som biskop vil jeg også aktivt bruke sosiale medier og andre digitale kanaler for å nå bredt ut.
Hva tenker du kan bli spesielt utfordrende for deg i rollen som biskop?
Jeg er av og til en tidsoptimist, en utfordring kan være å prioritere riktig slik at man har tid til det viktigste.
Som biskop må man av og til fronte meninger og synspunkt man selv ikke deler, men som kirkens fellesskap f.eks. Kirkemøtet og Bispemøtet har bestemt skal være slik.
Hva kan du med din kompetanse og erfaring tilføre Nord-Hålogaland bispedømme og bispekollegiet i arbeidet med å realisere Den norske kirkes visjon?
Jeg deler og kjenner meg godt igjen i Den norske kirkes visjon «Mer himmel på jord» og ønsker å inspirere menigheter og medarbeidere i lys av det.
Biskopen har en sentral rolle i kirken, som leder i kirken, som symbolbærer og som medlem av bispedømmeråd, og som en som skal veilede, rettlede og inspirere ansatte og frivillige i kirken. Gjennom dette vil jeg som biskop kunne holde visjonen «Mer himmel på jord» fram i ulike sammenhenger, og formidle at visjonen er vårt felleseie. Jeg vil søke å være oppmerksom og se muligheter kirken har for å virkeliggjøre strategier og handlingsplaner som uttrykker denne visjonen, og selv prøve å være til inspirasjon på veien vi som kirke vandrer sammen. Som biskop vil også prekestolen være et sentralt sted for utøvelse av lederskap, og gjennom forkynnelse vil visjonen «mer himmel på jord» kunne klinge med også der, forhåpentligvis til inspirasjon og utfordring for dem som hører. En annen «prekestol» er sosiale medier. Noen av disse behersker jeg godt, og vil kunne bruke dem til formidling av kirkens visjon.
Jeg bringer med meg ulik kompetanse og erfaring inn i felles arbeid med bispedømmet og bispemøtet:
Etter 15 år i Mellomkirkelig råd, hvorav ni år som leder, bringer jeg med meg kompetanse på og interesse for og erfaring fra økumenikk, diakoni og samfunnsspørsmål. Jeg er opptatt av kirken i det offentlige rom, som en nærværende, tydelig og samtidig lyttende aktør i samfunnsdebatt og samfunnsliv.
Jeg har en solid erfaring fra prestetjeneste i lokalmenighet og nærhet til folkekirkens folk på grunnplanet. Jeg har god erfaring som mellomleder, og har en viss forståelse for hvor skoen trykker lokalt.
Jeg bringer med meg min kompetanse på ulike former for kontekstuell teologi og har god kompetanse på en av landsdelens viktigste fromhetstradisjoner, den læstadianske bevegelse, og har erfaring fra livet i krysningspunktet mellom folkekirka og denne bevegelsen.
Jeg er en god leder med god lederkompetanse og gode lederegenskaper.
Jeg er opptatt av religionsdialogen og dens muligheter, og ser viktigheten av dialog og samarbeid mellom ulike tros- og livssynssamfunn.Jeg er en person som nyter stor tillit i mange ulike sammenhenger. Jeg har gode strategiske evner og god systemforståelse, og har god gjennomføringsevne.
Hvordan vil du være samlende og ivareta mangfoldet i bispedømmet?
Det er viktig at kirken som fellesskap holder noen standpunkt fram som «kirkens standpunkt» i enkeltsaker. Samtidig bærer jeg i meg respekt for mennesker som tenker annerledes enn det jeg gjør. Det teologiske mangfoldet er en berikelse og et av folkekirkens mest positive trekk. Det er viktig å sette ord på uenighet og ulik forståelse, og våge å snakke åpent og respektfullt sammen om dette.
Jeg ønsker en kirke hvor mennesker med ulikt teologisk ståsted skal oppleve seg sett og ivaretatt, og som en naturlig og viktig del av det folkekirkelige mangfold. En biskops oppgave i så måte, er å gi rom for samt vise respekt for ulike teologiske ståsted. En biskop må bidra til og sørge for avklarte premisser for tjenestelig samarbeid og fellesskap. Man må ikke være enige for å høre sammen.
Hva er ditt forhold til samisk og kvensk språk og kultur?
Samisk og kvensk språk og kultur er av stor betydning for folkekirken. Samisk og kvensk kultur og språk er viktige for og bidragsytere til bispedømmets kulturelle og kirkelige mangfold, og som må ha muligheter til selvrepresentasjon og selvbestemmelse i kirkens liv.
Gjennom mine år som leder for Mellomkirkelig råd, har jeg hatt godt samarbeid med Samisk kirkeråd, særlig med leder og generalsekretær. Jeg har også hatt gleden av å være med på Samiske kirkedager ved et par anledninger. Vinteren og sommeren 2022 hadde jeg studiepermisjon med fokus på urfolksrettigheter i ulike kirker verden over. Samisk livs-, tros- og verdensanskuelse, samt teologiske bidrag må i større grad reflekteres og ivaretas i både kirkens teologi og kirkens liturgi, og implementeres i menighetens ulike arbeidsområder. Sálbmagirjji šuokŋagirji/Nordsamisk spillebok er en skatt for hele kirken.
Jeg er mindre bevandret i kvensk kirkeliv, men er glad for det arbeidet som både Nord-Hålogaland og Den norske kirke sentralt har gjort og gjør med kvensk utvalg, kvensk salmehefte og arbeidsgruppen for kvensk kirkeliv, og har tro på fortsettelsen.
«Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport» gir kirka gode verktøy og viktige føringer for veien videre i det viktige arbeidet med forsoning, og jeg er glad for Kirkerådets handlingsplan.
Skulle jeg bli biskop i Nord-Hålogaland ville det være naturlig å øke min kompetanse ytterligere både på samisk og kvensk språk og kultur.