– Uten pensjonistene stopper kirken, sa stiftsdirektør Eigil Morvik da han sammen med biskop Jan Otto Myrseth orienterte om hva som rører seg i Tunsberg bispedømme.
På agendaen sto både nye tall og trender – som viser stor aktivitet i og positivitet til kirken – og temaer som rekruttering, endringer i prestrollen, prostistruktur, økonomi og nytt fra Bispemøtet.
Dagen startet med en liturgisk samling i Bragernes kirke, ledet av biskopen. Deretter fortsatte programmet med foredrag, samtaler og lunsj i Bragernes menighetshus. Samlingen var for pensjonerte prester bosatt i bispedømmet, sammen med ektefeller.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Dagen startet vakkert i Bragernes kirke.
Pensjonistene - en viktig ressurs
Pensjonistenes innsats betyr mye, både i frivilligheten og i prestetjenesten. Flere av de rundt 60 pensjonerte prestene som deltok i Drammen, fungerer fortsatt som vikarer i Tunsbergs mange kirker.
– Det er flott at vi blir regnet med, og at bispedømmet tar for gitt at vi fortsatt er oppegående, sa David Gjerp.
Han sitter i pensjonistkomiteen sammen med Nils Magnus Hovland og avtroppende medlem Solveig Aass Kristiansen. De tre bidro også i arrangementskomiteen sammen med Tunsberg bispedømmekontor.
– Det er viktig å møtes og bli orientert om hva som ligger foran. Det gjør at vi kan løfte blikket og se nye muligheter, sa Nils Magnus Hovland.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Stiftsdirektør Eigil Morvik (f.v.), Nils Magnus Hovland, Solveig Aass Kristiansen, David Gjerp og biskop Jan Otto Myrseth.
Tro og håp i krevende tider
Filosof Henrik Syse var invitert for å snakke om hvordan vi kan ta vare på tro og fremtidshåp i utfordrende tider. Han beskrev en verden preget av politisk og kulturell polarisering, trusler mot rettsstaten og demokratiet, væpnet konflikt, klimaendringer, fattigdomskriser, økonomisk usikkerhet, rask teknologisk utvikling og mangel på felles kunnskap og språk.
– Vi må ikke sove, sa Syse, men understreket samtidig at vi heller ikke må la oss overvelde.
– Tiden vi lever i gir også rom for trosformidling og et budskap preget av optimisme. Vi må aldri slutte å snakke om det som er viktig – om de grunnleggende visjonene og verdiene. Vi må dyrke trygge, gode og inkluderende arenaer, og gjøre hverandre til deltakere, ikke bare tilskuere, sa Syse.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Henrik Syse skapte både latter, alvor og håp.
Fire på prestesamlingen
Vi spør:
- Hva savner du mest med å jobbe som prest?
- Hva er fint med å være pensjonist?
Tom Olaf Josephsen
1. Jeg savner det meningsfulle i jobben: å møte mennesker i alle slags situasjoner, enten det handlet om fødsel eller død. Som prest får man en umiddelbar tillit, og det gjør at man kan gå rett inn i de dype samtalene. Jeg savner også kollegaene. Overgangen til å bli pensjonist var stor, og det tok ni måneder før jeg landet i den nye tilværelsen.
2. Nå kan jeg selv bestemme hva jeg vil fylle tiden min med. Det har jeg ikke kunnet siden før jeg begynte i første klasse! Jeg er takknemlig for at jeg har mye godt å fylle dagene med, som familie og god litteratur.
Margrete Sem Lossius
1. – Det jeg savner mest, er møtene og samtalene med mennesker, og det å få hjelpe dem til å finne både tro og tilhørighet i kirken. Som prest er man også en del av et varmt og rikt fellesskap.
2. Det gode er å ha dagen til rådighet. Så er jeg fremdeles vikar!
Dagfinn Bugge
1. Jeg savner kollegafellesskapet. Det å spise lunsj sammen og ha gode samtaler. Og jeg savner å ha gudstjeneste. Jeg har alltid vært glad i både liturgien og arbeidet med prekener, selv om det siste av og til kunne være utfordrende. Det var også en sorg å slutte i jobben.
2. Det beste med å være pensjonist er å ha god tid. Jeg trener mye – går på ski, svømmer og sykler. Jeg har lange frokoster, lærer meg spansk og frisker opp gitar- og pianospillingen. Og så har jeg hus, hytte og barnebarn som også fyller dagene.
Tor Magnus Amble
1. Jeg var glad i å undervise og drive med trosformidling.
2. I dag er det godt å eie min egen tid.