Vi skal snart inn i fasten, men det er ikke så utbredt å faste lenger. Og for noen kan det bli utfordrende å finne ro til å faste, ro til det kontemplative fordi situasjonen i verden skremmer oss og gjør oss urolige. Stillheten kan være både konfronterende og helende. Det å tåle stillheten og muligheten som ligger i mellomrommene, er en øvelse. Men kanskje også en helt nødvendig øvelse. For pusten vår forankrer og setter oss i kontakt med oss selv og verden. Og kanskje kan vi erfare at det er Guds ånd vi puster inn, den som ble blåst inn i mennesket ved skapelsen.
I kirken inviterer vi til gudstjeneste med fastetidsfokus gjennom hele fastetiden. Vi bruker den vakre fastetidssalmen til Sindre Skeie som holder oss fast i troen og håpet om at mørket aldri skal få vinne over lyset. I tillegg bruker vi regnbuebønnen gjennom fastetiden, som symboliserer så mye for så mange. Både håp, frihet og kjærlighet. Noen ganger er det både håp og samhold i å fokusere på noe litt annet i en periode.
- Sokneprest Ida Buen Hanevold.
Les mer om kirkens fastetid her.
Nedenfor finner du snarveier til menighetens fastetids-arrangementer: