Blå salme
Hva er din favorittsalme? En av mange salmer som berører meg er Erik Bye sin «Blå salme». Den har mange så mange dype og gode perspektiv. Den forteller om det vakre blå lyset som fyller himmelen både tidlig om dagen og sent om kvelden. Blåtimen som vi ofte kaller overgangen mellom dag og kveld.
Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel
og ror med sakte åretak mot strender dit alle ror når det blir kveld.
Salmen blir både en kveldssalme og en høstsalme. Vi har mye å takke for om høsten. En lang god sommer, og livets grøde. I det andre verset løftes takken frem.
Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine kjærtegn mot mitt kinn.
Takken går til Gud, livets skaper og opprettholder.
Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd, som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår.
Å fremstille Vårherre som en hånd som strekker seg ned mot jorden, er et bilde som har vært brukt gjennom alle tider i kirka sin troshistorie. Vår Gud kommer til oss, i glede og sorg.
Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid.
Til alle tider får vi tro på en Gud som alltid vil reise oss mennesker opp, og gi mot og verdighet til livsvandringen videre. Det gir håp, også i blå høstkvelder.
Denne vakre salmen står i Norsk salmebok nr 832.
- Med hilsen Torkel Irgens,
Domprost i Bodø Domprosti