I Kautokeino menighet er det skriftemål i gudstjenestene når det er nattverd. Det kalles offentlig skriftemål. Skriftemålet skjer som en egen handling på alterringen. Presten tilsier hver enkelt syndstilgivelse ved håndspåleggelse.
I gudstjenesten er det mulig å gå bare til skriftemål eller bare til nattverd. I Kautokeino er det tradisjon for å ha skriftemål før nattverden.
Er det nødvendig å gå til skriftemål når man skal til nattverd? Får man ikke syndstilgivelse i nattverden? Er det da nødvendig med både skriftemål og nattverd?
Skriftemål og nattverd er to forskjellige handlinger som ikke skal blandes sammen. Begge er nådemidler. Det vil si midler som Gud bruker for å vise oss sin nåde. Men det er forskjell på skriftemål og nattverd. Nattverden er et sakrament som er innstiftet av Kristus. Den er et måltid som gir fellesskap med Kristus. Jesus forener seg med dem som tar imot nattverden. Skriftemålet er ikke innstiftet av Kristus på samme måten. Men han har gitt kirken fullmakt til å meddele syndstilgivelse (Joh 20:23). Det skjer tydelig i skriftemålet. «Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling...» sier presten. Det betyr at de ordene som blir sagt, er å stole på. Gud er nådig og barmhjertig mot den som bekjenner sine synder (1 Joh 1:9). I felles skriftemål nevnes ikke enkeltsynder. Det er ingen betingelse for å få Guds tilgivelse at man regner opp alle sine synder. Men i det private skriftemålet kan man få legge frem det som særskilt tynger samvittigheten.
Når vi har fått skriftemålet som en nådegave, er det for at vi skal bruke det. Det er for den som er anfektet i sin samvittighet og trenger å høre de forløsende ordene. Men man er ikke en dårlig kristen om man ikke hver gang går til skriftemål i gudstjenesten.
Det er mulig å gå til nattverd uten å gå til skriftemål først. I nattverden er det helt og fullt tilgivelse for syndene for den som tar til seg Jesu ord (Matt 26:26-28). Men noen vil ta skriftemålet som en forberedelse til nattverden. Andre har ikke behov for det og går bare til nattverd. Det er heller ikke nødvendig at det i hver gudstjeneste må være skriftemål.
Den nye gudstjenesteordningen i kirken gir anledning til å legge skriftemålet på syndsbekjennelsens plass i gudstjenesten. Altså i begynnelsen. Da erstatter skriftemålet den vanlige syndsbekjennelsen.
Det er opp til menigheten å bestemme hvilke ordninger man skal ha i gudstjenestene. Men i et variert gudstjenesteliv er det naturlig å tenke at det kan være gudstjenester uten skriftemål og nattverd, gudstjenester med skriftemål og nattverd og gudstjenester med nattverd uten skriftemål. Det er også mulig å ha bare skriftemål i en gudstjeneste på spesielle dager.
Tidligere i Kautokeino var det skriftemålet før gudstjenesten. Det var kl. 10.30. Slik er det fortsatt mange steder der det ennå holdes skriftemål. Av praktiske årsaker ble det i Kautokeino lagt inn i gudstjenesten. Folk hadde lange reiser til kirken og nådde kanskje ikke skriftemålet. Eller det var så mange som ønsket å gå til skriftemål, at man sprengte tidsrammen på en halv time før gudstjenesten. Ved de store læstadianske stevnene hadde biskopen godkjent at det kunne holdes skriftemål og nattverd sammen. Det har nok også påvirket tradisjonen i Kautokeino.