Kirkene våre er viktige kulturbærere, og også uttrykk for en hel rekke håndverkstradisjoner, sikkert mange flere enn vi tenker over til daglig. Orgelbyggere og møbeltapetserere. Glassmalere, tredreiere, og sølvsmeder. Blyglasshåndverkere, gjørtlere, tinnsmeder og klokkestøpere. Og tårnurmakere.
Mange av disse fagene er såkalte verneverdige tradisjonshåndverk, der kompetansen står i fare for å dø ut. Og her har kirkene og yrkene gjensidige fellesinteresser.
I Norge er det under ti personer igjen som har kompetanse som tårnurmakere, og per nå finnes det ingen utdanning til faget i Norge.
Dét er det et ønske om å få gjort noe med, og Norsk Håndverksinstitutt har opprettet en stipendiatordning der håndverkere får fordype seg i et fag i tre år. For Erik Magnus Mørk bestod avslutningsoppgaven i å sette i stand tårnuret i Kulturkirken Jakob. Sammen med mentor Terje Skaugvold har han brukt det siste halve året på igjen å få pendelen til å svinge, tannhjulene til å tikke og viserne til å vise tiden i tårnuret i Jakobskirken.
Ingen vet akkurat hvor lenge det er siden klokkene i Jakob sluttet å gå, men det antas at tårnuret har stått i over 40 år. Og dette gjelder ikke bare i Jakob. Nesten halvparten tårnurene i norske kirker står eller går feil.
Men fredag 13. februar ble det behørig feiret at tårnuret i Jakobs kirke igjen er satt i stand og viser korrekt tid.
Assisterende kirkeverge Astrid Holmsen Krogh takket Mørk og Skaugvold hjerteligst for at Oslo-kirka fikk stille tårnuret i Jakob til disposisjon for avslutningsoppgaven av håndverksstipendiatet.
– Dere to representerer og innehar en unik håndverkskompetanse som få andre har – og som vi i kirka trenger. Det er fint for oss å få uret reparert. Men vi tenker det er enda viktigere at dette arbeidet med tårnuret bidrar til økt kompetanse i storurmakerfaget.
Tårnur regnes som fast inventar. De er ikke tilbehør, men en del av bygningskroppen, og Holmsen Krogh lovet bevissthet rundt dette også framover.
– I Oslo har vi 13 kirker som har tårnur. Og det er flere av disse som kan stilles til disposisjon for andre stipendiatprosjekt – dersom det skulle være ønskelig.
