Trefoldighetskirken
Nødvendig videre arbeid sikret
Trefoldighetskirken i Oslo er tildelt 59 millioner for videre nødvendig sikrings- og opprustningsarbeid i 2026. Kirken har en spesiell posisjon i norsk kirke- og kulturhistorie, både som arkitektonisk landemerke, som samlingssted kirkelig og kulturelt, og som et symbol for det norske kirkefellesskapet. Nå rustes kirken opp for å kunne realisere oppdraget som byens freds- og forsoningskirke og som en unik arena for kunst og kultur inntil det nye Regjeringskvartalet.
-
Det pågående sikrings- og opprustningsarbeidet må skje nå, før perimetersikringen og ferdigstilling av det nye regjeringskvartalet stenger området rundt kirken. At nødvendig sikringsarbeid nå kan sluttføres, er helt avgjørende for det påfølgende arbeidet med innvendig og utvendig oppgradering, sier kirkeverge Line Henriette Holten
Kirkevergen viser til at arbeidene så langt er muliggjort gjennom bidrag fra Statsbygg og ikke minst Oslo kommunes tilleggsbevilgninger til nødvendige investeringer. Disse midlene har gjort det mulig å utbedre deler av skadene i grunnmur som ble avdekket av Statsbyggs gravearbeider rundt kirken.
-
Bevilgningen nå fra Kirkebevaringsfondet gjør at vi kan avslutte de gjenstående, nødvendige sikringsarbeidene i kirkens fundamentering, før området rundt det nye regjeringskvartalet blir langt vanskeligere tilgjengelig. Nå kan vi legge til grunn at vi kan ta i bruk byens freds- og forsoningskirke og en total-opprustet, unik arena for kunst og kultur i samme periode som det nye regjeringskvartalet tas i bruk, sier Line Henriette Holten.
Omfattende vedlikeholdsbehov
Allerede for flere år siden ble det avdekket et betydelig vedlikeholdsetterslep, og murene rundt kirken var i svært dårlig forfatning. Samtidig manglet kirken flere funksjoner som forventes i et moderne kirkebygg.
Som en del av oppgraderingen er det etablert et tilbygg som sikrer universell tilgjengelighet og også rommer nødvendige fasiliteter som vannbåren varme, toaletter, lagerplass og tekniske rom for konserter, kulturarrangementer og store arrangementer. Prosjektet inkluderer også nye møtesaler og flerbruksareal for kirkekaffe, korøvelser, konferanser og annen aktivitet, samt kontorfasiliteter for medarbeidere som i flere år har måttet arbeide under forhold som best kan beskrives som «kreative brakkeløsninger».
Tekniske krevende arbeid
Ved oppstart i august 2022, ble det klart at både de tekniske og økonomiske utfordringene ville bli betydelige. Kirken er bygget på en fjellrygg av alunskifer – et ustabilt og forurenset materiale. I tillegg ble det avdekket omfattende forekomster av porøs og forvitret svart leirskifer. Dette har gjort det nødvendig å gjennomføre omfattende sikrings- og dreneringsarbeider under hele bygget. Arbeidet nærmer seg nå sluttfasen, og store deler av kirken hviler i dag på nye solide fundamenter og pilastere.
Et nasjonalt kulturminne
Med sin nygotiske stil, unike arkitektoniske løsninger og rike utsmykking, er Trefoldighetskirken et nasjonalt kulturminne og et høydepunkt i norsk kirkekunst fra 1800- tallet. Kirken tiltrekker seg både faglig og allmenn interesse fra hele landet.
Når kirken åpner igjen, vil den kunne huse fredsgudstjenester i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris, solidaritetsmarkeringer, minnegudstjenester - og fylle en nasjonal rolle gjennom større felleskirkelige markeringer og samarbeidsprosjekter mellom Den norske kirke og andre kirkesamfunn.
Med oppgraderingen som nå er mulig gjennom midlene fra Kirkebevaringsfondet ligger alt til rette for at Trefoldighetskirken igjen kan fylle en sentral rolle, både som kirke, kulturarena og samlingsted i hjertet av Oslo.
Oslo Domkirke
Takmalerier skal restaureres
Oslo Domkirke har fått tildelt 35 millioner til restaurering av kirkens unike takmalerier. Midlene skal fordeles over ti år for gjennomføring av et trinn-for-trinn-arbeid for å forhindre at det 1100 kvadratmeter store takmaleriet blir ødelagt. Kunstverket av kunstner Hugo Mohr er det største i sitt slag og unikt i europeisk sammenheng.
-
Oslo Domkirken har gjennom generasjoner vært landets sentrale kirkerom for store nasjonale markeringer, både i glede og sorg. Kirken er på mange måter blitt hele folkets eiendom. Særlig har kirkens interiør, og ikke minst de omfattende takmaleriene, bidratt til kirkens særpreg og kunstneriske uttrykk, sier kirkeverge Line Henriette Holten
Takmaleriene i Domkirken trenger god grunning
Da daværende Vår Frelsers kirke i Oslo skulle totalrestaureres til byens 900-årsjubileum i 1950, fikk arkitekt Arnstein Arneberg oppdraget med å lede arbeidet med kirkebygget fra 1697. Hans største ønske var å tilføre kirken en stor takdekorasjon. Dette ble helhjertet støttet av riksantikvar Harry Fett, som samme år skrev i Kunst og Kultur
«Det er en helt norsk og protestantisk tradisjon å få en slik komposisjon inn på Vår Frelsers kirkes tak, og det er ikke tvil om at det kunstnerisk vil løfte kirkens interiør, gi det et preg av den dekorative rikdom kirken engang hadde og som den i så høi grad savner».
Kunstneren Hugo Lous Mohr ble engasjert til arbeidet og presenterte et forslag som raskt fikk stor oppslutning. I 1934 ble han tildelt oppdraget, og da kirken – nå under navnet Oslo Domkirke – gjenåpnet i 1950, var Mohrs monumentale takmaleri på 1100 kvadratmeter det som gjorde sterkest inntrykk. Maleriene skildrer bibelhistoriske motiver som, ifølge menighetsrådet, uttrykker «kristentroens hovedpunkter etter de tre Troens Artikler» og et verk rådet mente ville «bety en stor religiøs og oppbyggelig verdi» for kirken.
Behov for ny restaurering
Takmaleriene er utført på et underlag av sparkel, som over tid har vist seg ustabilt. Variasjoner i inneklima har ført til avflassing i økende omfang. Allerede etter 50 år krevde dette en omfattende restaurering, og kirken var stengt i over tre år i perioden 2006–2009. Utfordringene med sparkelgrunnlaget vedvarer, og det er nå igjen behov for en grundig restaurering for å sikre at takmaleriene kan bevares for fremtiden. Med støtte fra Kirkebevaringsfondet vil dette arbeidet kunne settes i gang.
Øvrige tildelinger i Oslo og Bærum
Kirkebevaringsfondet har bevilget midler også til nødvendige forprosjekter for Ris og Røa kirker i Oslo. Begge kirker lider under vedlikeholdsetterslep og klimapåvirkning, med omfattende behov for restaurering og utskifting av takflater, vinduer, utvendige og innvendige flater, samt glassmalerier.
Kirkelig fellesråd i Oslo leverer tjenester for bygg og eiendom til Kirkelige fellesråd i Bærum. Som en del av samarbeidet har KfiOs eiendomsavdeling utformet søknader om kirkebevaringsmidler til nødvendige tiltak i seks av Bærums 10 kirker. I årets tildeling har Kirkebevaringsfondet svart positivt på fem av søknadene.
Blant kirkene i Bærum som får tilskudd til blant annet nødvendig teknisk oppgradering er middelalderkirkene Tanum og Haslum, i tillegg til Bryn, Østerås og Høvik.
Håp om midler til Sagene kirkes orgel i 2027
Like før offentliggjøringen av årets tildeling av midler fra Kirkebevaringsfondet, kom en positiv uttalelse fra Riksantikvaren om restaureringsbehov og foreslåtte tiltak for Hollenbachorgelet i Sagene kirke. Etter uttalelsen fra Riksantikvaren, samt fra ledende domkantor og prost vil Oslo biskop komme med vedtak til støtte for kommende års søknad til kirkebevaringsfondet om restaurering av Sagene-orgelet.
Nye toner for Sagene kirkes orgel
Hollenbachorgelet i Sagene er opprinnelig fra 1891, men er sterkt ombygget i ettertid. Tilstanden har vært kritisk i flere år. Manualene/spillebordene er tungspilte og orgelet må ofte nødrepareres etter sammenbrudd på ulike steder. Menigheten har iverksatt innsamling for nytt orgel som kan få overført de eksisterende orgelpipene. Per september 2025 hadde menigheten samlet inn drøyt 2,7 millioner. Søknad om midler fra Oslo kommune har fått tverrpolitisk støtte, uten å nå opp i budsjettprioriteringer. Med positiv uttalelse fra Riksantikvaren og et forventet positivt vedtak fra biskop Sunniva, øyner Kirkeverge Line Henriette Holten håp om midler fra Kirkebevaringsfondet i 2027.
Tekst: Ann-Magrit Austenå