Innledning
Visjonen vår er å være brobyggere mellom alle mennesker og Gud. I BRO modellen har vi valgt tre ord som skal hjelpe oss å leve denne visjonen ut: bekjennende, raus og omsorgsfull.
Vi har allerede snakket om det bekjennende, hvordan vi selv lever av nåde. Og vi har snakket om det å være rause, hvordan vi er kalt til å invitere flere inn i Guds rike, slik at flere kan få oppleve den samme nåden som vi har fått og finne sin plass ved Guds bord. Men hva skjer i møte med menneskene der ute? Hvem møter de da? Hva møter de når de eventuelt går inn?
I dag fullfører vi serien ved å rette blikket mot det tredje ordet: omsorgsfull.
For det er én ting å invitere mennesker inn. Det er noe annet å møte dem der de er. Omsorg handler ikke først og fremst om store tiltak, om å se, å gi tid, og å være villige til å gå et stykke vei sammen med et annet menneske.
Lignelsen om den barmhjertige samaritan
Lignelsen handler om en mann som er på reise fra Jerusalem til Jeriko. Det var ikke en trygg vei. Den slynger seg nedover gjennom øde landskap og var kjent for å være farlig, et sted hvor røvere ofte ventet. Og det er akkurat det som skjer. Mannen blir overfalt, slått ned, fratatt alt han eier og etterlatt i veikanten, halvdød.
Så kommer det noen forbi. Først en prest. En som kjenner Gud, kjenner loven, kjenner det rette. Han ser mannen, men velger likevel å gå forbi på den andre siden av veien. Deretter kommer en levitt, en som også hadde en tjeneste i tempelet. Også han ser, og også han går forbi.
Så kommer det en tredje person. Og her skjer det noe som ville fått tilhørerne til å reagere. Det er en samaritan. For oss er det bare et ord, men for dem som hørte Jesus, var dette en fiende. En de ikke stolte på, en de helst holdt avstand til. Hvis noen i historien ikke skulle være helten, så var det ham.
Men det er nettopp han som blir værende. Han ser mannen og lar seg berøre. Han går bort, bøyer seg ned, renser sårene, løfter mannen opp på sitt eget dyr og lar ham få plassen mens han selv går. Han tar ham med til et herberge, sørger for at han får hvile og pleie, og dagen etter gir han penger til verten og sier: Ta vare på ham. Og hvis det koster mer, skal jeg betale når jeg kommer tilbake.
Så snur Jesus spørsmålet på hodet. Han spør ikke: Hvem er min neste? Han spør: Hvem viste seg som en neste?
Forskjellen i fortellingen ligger ikke i hva de vet men i hva de gjør med det de ser. Alle tre ser den samme mannen men bare én lar det få konsekvenser. Og kanskje er det der omsorg begynner: ikke i planene våre men i det vi lar oss avbryte av. Vi kan teorien, det er ikke det som er feil, men hva gjør vi med det vi vet?
Kunsten å stoppe opp
For denne lignelsen handler ikke bare om dem, den handler også om oss. Og den avslører noe ubehagelig ærlig. For vi kjenner oss kanskje igjen ikke bare i samaritanen men også i de som gikk forbi. Ikke fordi vi ikke bryr oss, men fordi vi har det travelt, fordi det ikke passer, eller fordi vi ikke helt vet hva vi skal gjøre.
Det finnes en historie som setter dette på spissen. En januarmorgen i 2007 stilte en av verdens beste fiolinister, Joshua Bell, seg opp i vanlig klær på en t banestasjon i Washington DC og begynte å spille. Hundrevis av mennesker gikk forbi. De fleste uten å stoppe. Kvelden før hadde folk betalt store summer for å høre ham i en konsertsal. Men der, midt i hverdagen, var det nesten ingen som la merke til ham.
Historien sier noe om hvor lett det er å gå glipp av det som virkelig er verdifullt. Ikke fordi det ikke er der, men fordi vi ikke forventer å finne det akkurat der vi er. Vi ser omgivelsene, vi ser det ytre, vi har det travelt, og så går vi videre. Vi kan gå forbi hverandre uten å oppdage det som faktisk bor i den andre. Gaver, livserfaring, styrke, sårbarhet og historier som fortjener å bli hørt.
Jeg har fått erfare noe av dette selv som diakon i X39, det som mange kjenner som Tempokjelleren. Der har jeg møtt mennesker som har blitt oversett, av systemet, av samfunnet, og noen ganger også av kirken. Mange av dem bærer på erfaringer som ligner mannen i lignelsen. De har blitt såret, noen ganger tidlig i livet, og blitt overlatt til seg selv. De fikk ikke den omsorgen de trengte, da de trengte den mest. Disse menneskene bærer på noe dyrebart, men det ble ikke synlig før jeg tok meg tid, før jeg ble værende, før jeg faktisk møtte dem.
Omsorg som menighetskultur
Og kanskje er det dette Jesus vil vise oss: at det største vi kan gå glipp av, ikke er muligheter, ikke prestasjoner, ikke er nye medlemmer, men mennesker. Mennesker Gud har satt på vår vei. Mennesker som ikke trenger perfekte svar men et nærvær. Mennesker som ikke først og fremst trenger at vi gjør noe stort, men at vi er der. For det er mulig å være midt i en menighet og likevel ikke bli sett. Det er mulig å sitte ved siden av noen uten at noen egentlig legger merke til deg. Og det er mulig å gå forbi mennesker som Gud hadde tenkt at vi skulle stoppe for.
Avslutning
I fortellingen vender Jesus spørsmålet rundt og spør: Hvem ble en neste? Og svaret er ikke en teori, men en handling. Det var den som lot seg bevege. Den som stanset. Den som viste barmhjertighet. Og det er det også et spørsmål til oss. Hvem velger vi å være?
Når vi bekjenner, erkjenner vi at vi lever av nåde.
Når vi er rause, går vi ut og inviterer folk inn i Guds fest.
Når vi er omsorgsfulle, tar vi oss tid til gå sammen med menneskene der de er.
Slik blir BROen levende, ikke bare som ord, men som bevegelse. En bevegelse av nåde videre gjennom oss. En omsorgsfull menighet består av mennesker som ser, lytter og gir tid.
Kanskje i dag opplever du at Gud legger et ansikt på hjertet ditt. Et menneske du skal se. Et menneske du skal stanse for. For det er ofte langs veien, midt i det helt vanlige livet, at Guds kjærlighet blir synlig gjennom mennesker som velger å bli værende.
Amen.
Om andakten
Denne andakten er en del av en serie som ble holdt på Hyggestund i Kristiansund menighet. Vi samles første og tredje torsdag i måneden kl. 11.00. Alle som ønsker er hjertelig velkommen til å være med.
For dem som ikke har anledning til å delta, er andaktene også publisert her på nettsiden. Se resten av andaktene i serien under seksjonen "Lenker" lenger ned.