Lucia led ifølge legenden martyrdøden under kristendomsforfølgelsene i Romerriket tidlig på 300-tallet. 1700 år senere feires hun fremdeles.
Men hvem var hun?
Det regnes som sannsynlig at Lucia er en historisk person, og hun døde antagelig som følge av keiser Diokletians forfølgelse av kristne.
Hun skal ha blitt angitt av sin hedenske trolovede og anklaget for å ha satt seg opp mot keiserens lover. Hun hadde overtalt moren til å gi hele medgiften hennes til de fattige. Det fortelles at hun døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia (fra latin, lucius som betyr lysende).
Derfor fremstilles hun i kunst og folketradisjon med en krone av levende lys, og minnefesten hennes som ble vanlig å feire mot slutten av middelalderen, står i lysets tegn.
Lucienatt
I Norden er feiringen blandet sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen (lussinatt). I Norge har lucienatt eller lussinatt, natten til 13. desember, vært forbundet med mye overtro og onde makter. Den ble også kalt Lussi langnatt fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. Ifølge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten.
I norsk folketradisjon fremstår «Lussi» både som vettenavn og som tidsangivelse. Lussinatten innleder juleperioden, og den kvinnelige vetten Lussi passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Luciadagen er markert på ni av ti norske primstaver, men det er store variasjoner i symbolbruken. Av de merkene som kan tolkes, er kors, tre og et halvt tre de vanligste.
Les hele artikkelen på snl.no:
Stovner, Ina Louise; Dybdahl, Audun: luciadagen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. desember 2022 fra https://snl.no/luciadagen