Å bruke bilder i trosopplæringen, i gudstjenesteagender, i presentasjoner eller menighetsblad kan være en god måte for å formidle hendelser, følelser, opplevelser eller historier. Samtidig er det viktig å huske at de som blir avbildet har rettigheter, og som kirke må vi være ekstra varsomme med hva vi viser frem, siden de som avbildes også blir satt i en religiøs kontekst som ikke alle er komfortable med at offentliggjøres.
Hovedregelen er at for å kunne publisere et bilde (på nett, trykk eller annet), trenger en samtykke fra den eller de som er avbildet.
Dette følger av åndsverkloven § 45c. Her er det også enkelte unntak, som gjør at ved «aktuell og allmenn interesse», «avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet», bildet viser «forsamlinger, folketog i friluft eller hendelser som har allmenn interesse», trengs ikke slikt samtykke. Det er likevel gode grunner til å behandle bilder tatt i kirkelig sammenheng strengere.
Kirkerådet anbefaler at for å holde seg innenfor både juridiske og etiske rammer innhentes samtykke fra alle personer som er avbildet med ansikt i et bilde som skal publiseres.
Her er eksempel på et samtykkeskjema (MS Word)
Et samtykke må være:
- Frivillig, det vil si at den avbildede må oppleve å ha reell mulighet til å nekte publisering uten gjengjeldelse
- Spesifikt, det vil si at samtykket må gjelde publisering av ett eller flere bilder. For personer som ofte avbildes kan en formulere det slik at «samtykke til at bilder som tas i kirkelig sammenheng kan publiseres», men vær obs på at samtykket når som helst kan tas helt eller delvis tilbake .
- Utvetydig, det vil si at det ikke kan være tvil om at den avbildede faktisk samtykker
- Informert, det vil si at den avbildede er klar over hva vedkommende faktisk samtykker til
- Eksplisitt, det vil si at den avbildede aktivt selv må samtykke, slik at passivt samtykke ikke kan benyttes.
For barn under 15 år eller personer som ikke uten videre er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, må foreldre eller verge samtykke eller godkjenne samtykke for at en skal kunne publisere bildet.
For store grupper mennesker som ikke viser ansikt eller på annen måte er lett gjenkjennelige (for eksempel et bilde tatt bakfra under en gudstjenestefeiring), er det ikke nødvendig å innhente samtykke. Det samme gjelder personer som deltar i en offentlig funksjon , f.eks. en ordfører som holder en hilsen under kirkekaffen.
Det finnes ikke formelle formkrav til hvordan et samtykke kan avgis, og slik sett er det mulig å avgi muntlig. Det er likevel slik at ansvaret og bevisbyrden for at et samtykke er innhentet påligger den som har publisert bildet (typisk en menighet eller et fellesråd), og av dokumentasjonshensyn er det en god rutine å få innhentet samtykke skriftlig.
For video og lignende gjelder samme regler som for bilder.
Opphavsrett til bilder
Opphavsrett er et stort og sammensatt rettsområde basert rundt noen grunnleggende prinsipper. Det viktigste prinsippet i denne sammenheng er at fotografen av et bilde har opphavsretten til det, og bestemmer selv (innenfor visse rammer) hvem som kan bruke det, samt hvor og hvordan det kan brukes.
Normalt kan en ved samtykke fra fotografen bruke andres bilder (se også kapittelet om personvern over for bilder av mennesker). Samtykket kan være generelt, ved at fotografen gir f.eks. en menighet generell bruksrett til ett eller flere bilder (for eksempel bilder tatt under trosopplæringstiltak, gudstjenester, konfirmantbilder, menighetens dugnadsdag etc.). Fotografen kan også avgrense samtykket i tid (ved at det bare kan brukes f.eks. måneden etter at bildet ble tatt) eller ut fra bruksområde (at det f.eks. kan trykkes i menighetsblad, men ikke deles i sosiale medier o.l).
Også endringer eller bearbeidelser av noens verk forutsetter samtykke fra fotografen.
Uansett bruk tilsier god skikk at fotografen krediteres på en passende måte når bildet brukes.
Disse reglene gjelder alle typer bilder, både om de er tatt av frivillige foreldre på leir ved hjelp av mobiltelefoner, eller om de er tatt av profesjonelle fotografer. Dette er sjeldent et konfliktfylt område i det daglige menighetslivet. Likevel er det viktig å kjenne til de rettighetene som andre har, for å kunne respektere disse rettighetene og opptre på en korrekt måte når en nyttiggjør seg av andres åndsverk.
Mer om fotografering og filming
Opptaksutstyr i kirken skal - som hovedregel - ikke være fast montert i lokalet. Alle som er til stede skal være informert om at det er filmopptak. Man skal ha mulighet for å være til stede uten å komme med på opptaket. De som benytter anviste plasser utenfor kameradekning, må kunne delta i gudstjenesten på lik linje med andre.
Som hovedregel filmes ikke personer ved nattverdgang.
Er det tillatt å filme noen som synger en salme, og legge opptaket ut på Youtube, Vimeo etc?
Å filme personer og legge ut filmen på internett, innebærer at man håndterer personopplysninger. Når det gjelder integritetsbeskyttelse er det de samme reglene for både fotografering og filming. Selv om fotograferingen/filmingen er tillatt, kan det kreves samtykke til publisering.
Når du fotograferer mennesker må du opplyse tydelig hva bildene skal benyttes til. Opplys for eksempel om at bildene skal brukes på menighetenes webside, Facebookside, Instagram (kanskje andre steder også). Gjør det klart at man kan reservere seg mot å bli tatt bilde av, og at den som har gitt samtykke kan trekke samtykket tilbake og få bilder fjernet fra menighetens bildebank.
I kirkens bildedatabase oppbevares bilder av barn i inntil fem år, voksne i inntil ti år. Da gjøres bildene utilgjengelige i arkivet. (Dette kommer på plass når Kirkerådet får en ny bildearkivløsning, forhåpentligvis i løpet av 2021)
Det er best å sikre samtykket før du fotograferer, men av og til må fotograferingen skje der og da - før det er mulig å spørre om lov. Da må du snakke med personene etterpå, vise bildene og forklare hvordan bildene er tenkt brukt.
Dersom man ønsker å trekke tilbake et samtykke, vil det innebære at framtidig bruk av bildet stanses, og at det fjernes fra bildearkivet. En tilbaketrekking kan ikke ha tilbakevirkende kraft. Dersom den avfotograferte er på et gruppebilde, kan man ikke retusjeres ut av bildet.
Dersom du tar bilder av noen som er yngre enn 15 år, skal foreldrene gi samtykke til at bildene blir benyttet. En person som er 15 eller eldre, kan selv gi samtykke.
Hvem eier mine bilder på Facebook, Instagram, Pinterest og Flickr?
Du eier de bilder som du har tatt, men gjennom de brukerbetingelsene for tjenesten som du godkjente når du opprettet konto/profil gir du Facebook, Instagram, Pinterest, Flickr m fl sosiale medier en langtgående ikke-eksklusiv bruksrett til bildene dine.