Hvorfor og hvordan ble andre trosartikkel om Jesus Kristus til?
I Bergen er det flere kirkesamfunn som kaller seg kristne. Med innvandring og tilflytting fra mange ulike steder har det kommet flere nye kirkesamfunn til Norge. Noen har mye lengre røtter enn vår lutherske kirke. Nylig blei det feiret dåp I Storetveit med koptiske kristne fra Eritrea. Det er i dag flere ortodokse menigheter i Bergen, gammelkatolsk, katolsk og ulike varianter av lutherske kirkesamfunn. Og så er der mange pinsekristne/karismatiske menigheter. Bare i Storetveit sokn er det mange av det slaget. Vi har også en mormoner menighet med egen kirke og på Bønes er det en kirke knyttet til Jehovas vitner. Så kristendommen har mange former og de profilerer seg ulikt med liturgi, teologi og kultur.
Mange unge søker tro på nettet. De oppsøker også ulike kristne kirkesamfunn for å finne et sted som passer deres identitet og tro. Og slik er det ikke bare for ungdommer. Slik er det også for mange voksne. De vil finne sin plass å høre til.
Kristen tro er blitt mer individuell, og mange søker andre steder enn den kirken de sokner til.
Mange kristne trosretninger i oldkirken
Kanskje kan vår tid minne om tiden som var da trosbekjennelsen ble til?
De kristne var den gang, slik som nå, splittet opp i mange trosretninger. De tre første århundrene, og som gjerne regnes som oldkirken, var preget av et stort mangfold. Kildene viser at det var uenighet om sentrale spørsmål allerede i den eldste menigheten. Det gjaldt først og fremst spørsmålet om Moselovens gyldighet, siden kristendommen har sine røtter i den jødiske tro.
Et av de sentrale stridsspørsmål i den tidlige kristendom var forholdet mellom den gammeltestamentlige/jødiske gudstro og Jesu forkynnelse. De fleste kristne trodde at den Gud Jesus talte om, var Jahve, Israels Gud. Markion og ulike gnostiske retninger mente imidlertid at den gammeltestamentlige Gud var en laverestående makt, fjernt fra den høyeste Gud som Jesus talte om.
Mens de tidligste kristne forventet Jesu snarlige tilbakekomst ble denne tanken etter hvert nedtonet og på midten av 100-tallet oppstod montanismen, som videreførte kristendommens mer opprinnelige forventning om en snarlig historisk slutt.
Det var også ulike oppfatninger om hva oppstandelsen innebar.
Mangfoldet i den tidlige kristendom kan i særlig grad tydeliggjøres ved de mange gnostiske retningene som gjorde seg gjeldene fra 100-tallet med vektleggingen av en esoterisk kunnskap som vei til frelse. De hadde også et negativt syn på materien og en oppfatning av at den gud som skapte verden (demiurgen), var en laverestående makt, tydelig adskilt fra den virkelig transcendente Gud.
Så det ble viktig å samle seg om troens innhold. Om hva kristen tro skulle være. Det fantes flere skrifter som ble lest fra i menighetene og kanoniseringen av disse bøkene ble endelig fullført på Kirkemøtet i Karthago i år 397 e.Kr og er nokså lik vår Bibel i dag
Den apostoliske trosbekjennelse kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet. Fra ca. år 400 finner man en bekjennelsesformel som er stort sett lik dagens tekst og som de fleste kirkesamfunn anerkjenner
Den apostoliske trosbekjennelse
Betegnelsen den apostoliske trosbekjennelse er misvisende i den forstand at bekjennelsen ikke kan spores direkte tilbake til apostlene. Navnet antas komme av at bekjennelsen er sammensatt av elementer som finnes i Det nye testamente, det vil si apostlenes etterlatte tekster. Dette skiller den fra Den nikenske trosbekjennelse, som har elementer som er mer fortolkende.
Selv om man ikke finner teksten til Den apostoliske trosbekjennelse i eksakt form helt tilbake til de første århundrer, finner man bekjennelsesformler som er forløpere til denne teksten. Det er heller ikke vanskelig å følge linjen helt tilbake til NT hvor man finner mange såkalte bekjennelsesformler i bibeltekstene. Disse er konsentrerte formuleringer av sentrale trossannheter. Her er noen eksempler:
- Matt 16,16; 13 Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» 14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» 15 «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Den salvede, den levende Guds Sønn.
- Apg 8,37 7 [Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»]
- 2 Kor 13,13. 13 Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!
Apostolicum var helt fra starten av en dåpsbekjennelse. Slik er Den andre trosartikkel:
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, for ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Vår kirkefar Martin Luther, som levde på 1500 tallet, gjorde sin forklaring tilden 2 trosartikkel. Her er den:
Jeg tror at Jesus Kristus er min Herre, sann Gud født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og fra djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod, og med sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike, og tjene ham i evig rettferd, uskyld og salighet, liksom han har stått opp fra døden og lever og regjerer i evighet.
Den nikenske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse har en annen form og er mer forklarende. Den er akseptert av Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, de orientalske ortodokse kirker, Den anglikanske kirke og de fleste større protestantiske kirker. Den ble forfattet under konsilet i Nikea i 325 og vedtatt der 19. juni, så i år er det 1700 års jubileum for bekjennelsen.
En av hovedgrunnene til at konsilet i Nikea ble sammenkalt var behovet for å diskutere arianismen, en retning innen den kristne tro som begynte å få et stort omfang og ble sett som en trussel mot kristen enhet. Striden med arianerne dreide seg først og fremst om Kristi natur og den hellige treenighet. Et av hovedmotivene i den nikenske trosbekjennelse er derfor å definere disse forholdene for å sikre en enhetlig tro.
Her er teksten til Nikenum
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved han er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.
Den preksistente Kristus
En av forskjellene mellom Nikenum og Apostolicum er beskrivelsen av den preeksistente Kristus. Det står ingenting om det i Den apostoliske trosbekjennelse men Nikenum er den med. Dette var for å markere seg mot Arianismen som hevdet at Kristus ikke eksisterte før han ble født og at Kristus ikke er av samme vesen som Gud men hadde en lavere rang.
Visdommen og Jesus Kristus
Visdommens opphav kan vi lese om Ordspråkene 8 og ble tolket som Jesus Kristus og er lesetekst på 1.juledag. Visdommen med i skapelsen slik Jesus Kristus var det.
27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, 28 da han ga kraft til skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, 29 da han satte grense for havet så vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller. 30 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. 31 Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene.
Johannes evangelium skriver også om det. Der står det slik i kapittel1:
1 I begynnelsen var Ordet (Jesus). Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.
Jesu to naturer
Jesu to naturer var et stort tema da våre trosbekjennelser ble til. At Jesus både var Gud og menneske. Ved Den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Å understreke Jesu to naturer så tydelig var for stå opp mot gnostisismen som aviste det skapte. De mente at Jesus ikke var et vanlig menneske. Han var Gud og representerte Guds vesen og lys. I denne diskusjonen er det en tekst som ble skrevet av Efraim Syreren som levde på 300 tallet som er ekstra spennende
Han var svært opptatt av Jesu to naturer. Her er en av tekstene som Solrunn Nes har oversatt og som vi har brukt som veksellesning noen ganger i kirken
1. ”Dersom han ikkje var kjøt, kvifor vart Maria i det heile introdusert?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven var det Gabriel kalla Herre?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven var det som låg i krubba?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven var det englane kom for å lovprisa?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven vart sveipt i linklede?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven var det gjetarane tilba?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven var det Maria gav bryst?
2. Og dersom han ikkje var Gud, til kven ofra vismennene gåver?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven var det Simeon bar i armane sine?
2. Og dersom han ikkje var Gud, til kven var det han sa, ”Lat meg fara herfrå i fred?”
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven var det Josef tok og flykta til Egypt?
2. Og dersom han ikkje var Gud, i kven var orda oppfylt ”Ut av Egypt kalla eg son min”
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven vart invitert til bryllaupet i Kana i Galilea?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven gjorde vatnet om til vin?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven fall i søvn i båten?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven truga vinden og sjøen
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven gret ved grava til Lasarus?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven kalla fram ved sin kommando ein som hadde vore død i fire dagar?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven sat på folen?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven var det mengdene gjekk ut for å møta med glede?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven vart treft av eit slag?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven lækte øyra som Peter hadde skore av og sette det tilbake på plass?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven tok imot spytt i andletet?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven pusta den Heilage Ande inn i andleta til apostlane?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven sine klede reiv soldatane av og delte mellom seg?
2. Og dersom han ikkje var Gud, korleis kunne sola mørkna ved krossen?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven ropte ut, ”Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg”?
2. Og dersom han ikkje var Gud, kven sa, ”Fader, tilgjev dei”?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven vart hengt på ein kross ilag med tjuvane?
2. Og dersom han ikkje var Gud, korleis kunne han seia til tjuven, ”I dag skal du vera med meg i Paradis”?
1. Dersom han ikkje var kjøt, kven sine naglemerke og sidesår var det Tomas rørte ved?
2. Og dersom han ikkje var Gud, til kven var det han ropte ut, ”Min Herre og min Gud”?
Konklusjon
Våre kirkefedre gjorde et betydningsfult arbeid i å formulere troen tydelig. I samtiden var det stor uenighet om troens innhold. Dyktige teologer, apologeter og kirkelærere viste styrke og handlekraft. Vi har stor grunn til å være takknemlig for deres innsats. I over 1700 år har vi hatt samme trosbekjennelser som sier noe sentralt om hva kristen tro er og som er det rammeverk som den kristne kirke bygger på.
Jan Helge Gram Eggestøl
Sokneprest i Storetveit menighet