Evangelietekst: Joh 14, 1-7
1 Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2 I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3 Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4 Og dit eg går, veit de vegen.» 5 Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6 Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7 Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.»
Du er "god nok som du er"
Nå tenkte jeg vi skulle se et klipp fra en humorserie som gikk på NRK i vinter. Det er Kevin Vågenes, som er god på parodier, som lager en liksom true crime serie. Og der er det en blogger som har mista livet – en skikkelig god nok-blogger. En som har som slagord: Du er god nok som du er… (Hva skjedde med Solveig? – Episode 1 (God nok som du er) - YouTube2.45-3.25)
Du er god nok som – du – er. Det blir nesten for mye og for klisje. Særlig med det tonefallet. Men jeg vedder på at dere allerede har hørt det en del ganger i livet, og jeg håper dere har hørt det – for det er alltid godt ment. For du er god nok. Men det er også en setning jeg kan få litt opp i halsen.
For vi føler vel oss ikke alltid gode nok? Vi vet jo også at vi har ting vi kunne gjort bedre? Og vi kommer til situasjoner i livet som ikke akkurat gjør at vi føler oss gode nok: Når vi ikke blir valgt ut til laget, når vi ikke får til det vi har øvd og øvd på, når noen ikke liker oss tilbake eller når vi ikke får den jobben vi trodde vi var perfekte for. Det er heftig å takle avvisning. Da vet jeg ikke om «Jamen du er jo god nok» er det beste å trøste oss med. Når vi sitter med en ekte følelse av at – jeg er jo ikke god nok!
Et ærlig menneskesyn
I konfirmanttida har vi vært innom mange temaer innenfor den kristne troa. Vi har snakka om hvordan Gud møter mennesker. At Gud elsker mennesket helt fra det blir til. Men det står også mye i bibelen om hvordan det er godt for mennesker å leve. For eksempel at vi skal Elske vår neste neste som oss selv. Eller Den gylne regel: Alt dere vil at andre skal gjøre mot deg, det skal dere gjøre mot dem. Også forteller bibelen om at mennesket ikke alltid klarer å gjøre det som er bra for oss eller de rundt oss. Det står om mennesker som er langt unna å være perfekte, men som likevel lever livet i troa på Gud. De gjør feil, men Gud elsker dem likevel.
Og jeg synes på den måten den kristne troa gir et godt menneskesyn. En ærlig måte å se oss selv på. Vi har rett og slett ikke mulighet til å bli helt perfekte. Fordi vi er mennesker som iblant velger det som er dårlig. Men likevel kan det i samfunnet virke som at det er det perfekte som er målet og kravet. For hvis man er kjendis og gjør et lite feilsteg, så risikerer man å bli hata på i media som bare det. Folk blir tatt av tv-skjermen etter en uheldig kommentar. Mister følgere etter å ha hengt med feil folk. Og det er viktig å vise hverandre hva som er innafor og hva som ikke er innafor. Men det må være lov å tråkke feil. Å si noe dumt.
Heldigvis kommer de færreste av oss i avisa når vi gjør noe dumt. Men vi kan være like redde for å dumme oss ut likevel. De fleste tenker iblant: Sa jeg noe dumt der? Var det rart å gjøre av meg? Og det er noe fint i å tenke sånn, for det gjør at vi tilpasser oss. Vi prøver å føle oss frem hos hverandre. Men det å prøve og feile er en del av det å være menneske.
Rom for oss som vi er
Jeg leste nettopp en kjent tekst fra bibelen. Det er Jesus som sier: Lat ikkje hjartet dykkar uroast, tru på Gud og tru på meg. Og så sier han: I huset til far min er det mange rom. Jeg liker denne setningen veldig godt. For i et hus med mange rom er det plass til mange. Men det sier også noe om at det må være rom for ulike mennesker i det huset. Et stort hus har mange forskjellige rom, som brukes til forskjellige ting. Jeg tror det er rom for oss som vi er hos Gud.
Og det viste Jesus veldig godt da han levde fysisk på jorda: Han valgte seg venner som ikke var noen supermennesker akkurat, venner som gjorde dumme ting. Jesus levde i et samfunn der folk egentlig var ganske gode på å dømme hverandre, og følge med på hverandres feil. Men han oppsøkte dem som falt litt utenfor, dem andre så ned på. Han viste en annen måte å tenke om andre på, at vi har en helt grunnleggende verdi uavhengig av om vi følger alle regler eller sier noe dumt i annenhver setning. Jesus viste at det er rom for alle mennesker hos Gud, som vi er.
Øv på den du vil være
Det betyr ikke at vi skal stoppe helt å forandre oss og lene oss tilbake og tenke: «Jeg er god nok, sånn her er jeg – jeg kan ikke noe for det». Framover i livet nå, så må dere finne ut hvordan dere har lyst til å være mot andre mennesker, mot dere selv, mot alt det rundt dere. Michelle Obama sier det på en god måte: Du øver nå på den du skal bli. Hvem vil du være? Vil du være en som gjør andre trygge? En som gjør at andre tør å dumme seg ut og være seg selv?
Jeg tenker vi må kunne ha en verden der det er helt innafor å fortelle en vits som ikke er så morsom, snuble på vei opp kirketrappa eller komme med et teit spørsmål. Hvis vi behandler andre dårlig når de tråkker feil, da ender vi bare opp med en verden der ingen tør å prøve seg frem. Vi påvirker livet til dem rundt oss, og vi kan velge å påvirke på en god måte. Jeg synes den bibelteksten vi hørte i stad er fin livsinspo: 17 Må Kristus ta bustad i hjarta dykkar ved trua og de(re) stå rotfeste og grunnfeste i kjærleik.
Så øv på den du vil være. Også er det noe i den filmen jeg viste helt i starten: Du er god nok – som – du er - for Gud uansett - for Gud kjenner og tåler oss som vi er, Gud elsker oss til og med. Men jeg håper du også har mennesker rundt deg som får deg til å føle deg bra. For det å kunne være seg selv handler ganske mye om hvordan andre tar imot oss. Å møte folk som synes du er morsom og interessant og gjør at vi tør å være sånn vi har lyst til å være.
Kjære konfirmanter. Dagen i dag er en confirmation – en bekreftelse på deg. Det er deg vi feirer i dag! Også er det først og fremst en bekreftelse fra Gud. En confirmation av at du faktisk er god nok som du er i Guds øyne, og hører til hos Gud. Det gjør du resten av livet, om du vil.
Ære være faderen, sonen og den heilage ande, vår skapar frigjerar og livgjevar.