Av Kristin Oremo
På Hellvik og i Egersund fikk ungene låne lilla superheltkapper, og det satte stemningen. Felles for alle superhelter er at de bruker kreftene sine på å hjelpe andre og gjøre det som er godt. I bibelen er det mange helt vanlige mennesker, som fikk kraft fra Gud til å gjøre store ting. Bare tenk på Moses som med Guds kraft fikk havet til å skille seg så folket kunne flykte fra undertrykkelse. Eller apostlene som på pinsedag fikk evnen til å tale så folk som snakket fremmede språk kunne forstå dem. Det kan være godt å av og til ta på seg en superheltkappe og spørre seg selv: «Hva kan jeg gjøre. Hvordan kan jeg hjelpe andre?»
Man trenger ikke kappe, for å være en helt. Kirkens nødhjelp er en organisasjon som jobber med å hjelpe mennesker, akkurat som superhelter. De har gitt ut et hefte som heter «Superhelt i fastetiden» som vi deler ut nå på søndag. Der minner de oss om at Gud sier i Jesajas bok at han ønsker at faste først og fremst skal handle om å kjempe mot urettferdighet og undertrykkelse, og å dele mat og klær med de som har lite. Barna kan få være helter, og hjelpe til hjemme eller pante flasker, og tjene penger til å ha på fasteaksjonbøssen. Ta dem også med og bli bøssebærere.
Men vi kan lære barna våre å være superhelter på en annen måte også: For noen år siden, da en av mine jenter gikk i barnehagen, sa hun til meg en kveld: «Jeg skulle ønske jeg var en superhelt!» «Hvorfor vil du være det?» spurte jeg. «Jo for da kunne jeg fly gjennom luften». Det endte med at jeg tok frem Ipaden, og facetimet morfaren. Morfaren satt ensom på kjøkkenet sitt, og ble sa glad da han fikk prate litt med veslejenta mi. «Nå var du en helt» sa jeg til jenta mi etterpå. «Nå fløy bildet ditt og stemmen din gjennom luften. Nå var du to steder på en gang. Du var i sengen din, og du var hos morfar, og du hjalp morfar i hans hverdag». Det er ikke så vanskelig som man skulle tro å lære ungene våre å fly på det viset.
En av ungene på Hellvik sa: «Superhelter er gode på forskjellige ting, og så kommer de sammen og jobber sammen.» Det kan vi gjøre med de kreftene vi har også.