Av Leif Wikøren Nilsen
Elementer i gudstjenesten vil preges av dette. Selv om mesteparten av gudstjenesten blir på norsk, vil enkelte ledd blir på samisk (nordsamisk): En av bibeltekstene vil bli lest på nordsamisk. Det samme blir Herrens bønn (Áhččámet) og velsignelsen. Rett etter gudstjenesten er alle invitert til kirkekaffe hvor det blir mulighet til å smake på samisk gahkku.
Hvorfor angår dette oss i Egersund? Noen vil kanskje spørre om en slik markering i Sørvest-Norge kun er en symbolsk kuriositet. Men dette er mer en en vennlig gest. Det stikker dypere og angår oss alle. Som kirke og som samfunn har vi alle et ansvar for å fortelle historien slik den faktisk var og å ta tilbake språk, kultur og det mangfoldet vi faktisk utgjør. Fornorskingspolitikken hadde som som mål å systematisk utrydde et folks egenart og språk. Kirken var til og med en aktiv medløper i dette. Men vi kan ikke lenger opptre som om samene er «ferdig fornorsket» eller å la likegyldigheten styre. Å bruke samisk språk i kirken i gudstjenesten er ikke bare for dem «i nord», eller for dem som snakker ett av de samiske språkene flytende. Det er et uttrykk for forsoning, om å ta tilbake historien og å kunne være stolte av hvem vi er «til sammen». Søndagens markering er en anerkjennelse av at vi alle er deler av Norge. Dette gjelder også her i Egersund.
I fjor fikk jeg en reaksjon på at det ble brukt samisk i gudstjenesten. Hadde det ikke vært bedre å bruke engelsk? Det ville vel inkludert mange innvandrere. Og dem er det flere av her. – Ble det sagt.
Vel, det er kanskje sant at vi er et enda mer multikulturellt samfunn enn det vi tradisjonellt har vært. Men «å ikke gjenta historien», starter med hvordan vi faktisk håndterer eget urfolk - og andre nasjonale minoriteter. Og om vi vil: i disse dager aktualisert ekstra sterkt i forbindelse med fokus Grønland og urfolket der. Det at det er et lovfestet vern for samene og de nasjonale minoritetene våre, er der ikke uten grunn.
Og så er dette en invitasjon til alle – om å være med å markere dagen. Vise respekt. Øke egen kunnskap. Synliggjøre den urett som også har preget vår del av landet. Ved å åpne kirkerommet for samiske anliggender, språk og tradisjoner, viser vi at kirken skal være et sted med rom for alle mennesker, hele mennesket og en sann fortelling av vår egen historie. Håper du kommer!
Lihkku sámi álbmotbeivviin!