Tenk dere, i denne kirken har barn og voksne feiret jul for nesten 900 år siden. Hvis du sitter ved en søyle eller vegg, så kan du ta på steinen. På den steinen har det vært kanskje en hånd av et barn, en voksen, en bestemor for 900 år siden. Og for 80 år siden lå det hender på steinen. Etter 5 år med krig og okkupasjon kunne man feire julaften igjen i ett land som hadde fått fred. Redselen fra krigen satt kanskje fortsatt i kroppen, men nå var krigen slutt. Nå kom alle som bodde her tilbake til kirken og sang: «Fred over jorden, menneske fryd deg. Oss er en evig frelser født.»
I alle disse årene og århundrene har juleevangeliet blitt lest. Keiser Augustus beslutter i Roma at alle mennesker i hans store rike skal telles. Det har store følger for vanlige folk. Josef og Maria må forlate sitt hjem og reise til fots. Nå har de bare et esel og proviant med. Det er mange folk på veien. Så kommer de frem til Bethlehem, men alle overnattingsstedene er fulle. Maria er gravid og kjenner at babyen snart kommer.
Josef og Maria må ha blitt redde og fortvilet. De kan jo ikke bo på gata når Maria skal føde et barn? Dette kan jo ikke være riktig? Gud hadde lovet Maria at hun skulle føde en sønn og gi ham navnet Jesus. Men nå ble det mørkt og de hadde ingen sted der hun kunne føde.
Så fant de en stall. Der, blant dyrene ble Jesus, Guds sønn, født. Det luktet antagelig høy og ku og sau. Dyrene var de første som så Jesus. Kanskje slikket en ku det nyfødte barnet, slik hun tørker av en kalv. Hva tror dere?
Jesus ble født ute i en stall. Kanskje Maria satte seg tett inntil en ku da hun ammet ham for første gang? Hvem vet …
Men går det an at Jesus blir født så fattig? Jesus, som er Guds sønn, så det altså er Gud selv kommer til jorden: Kan Gud bli født på en så uperfekt måte? Så utrygt? Gud blir et lite barn, helt avhengig av sin mor og far. Sårbar og hjelpeløs. Som alle andre babyer strekker Jesus ut sine armer for å få hjelp, for å få trøst. Han blir så glad når han blir løftet opp på armen. Gud var et lite barn som strakte ut sine armer, av glede og for å få hjelp.
De første som hørte om dette, var gjeterne ute på jordene. De passet sauene sine. Gjeterne vandret med sauene dit hvor det var mat til dyrene. Gjeterne levde et utrygt liv og måtte forsvare sauene mot rovdyr. De måtte holde nattevakt. Det var da det plutselig kom en engel som sa: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede: I dag er Frelseren, den som skal redde dere, blitt født! Dere finner ham i en krybbe!» Så ble det plutselig kjempelyst og den mørke himmelen strålte av engler som sang. Det må har vært veldig spesielt. Og hyrdene løp for å se om dette stemte. Kunne det være sant? Frelseren, han som skulle redde dem fra okkupasjonen og undertrykkelse, han ble ikke født på et slott, men her på jordene i en stall?
De fant stallen, der lå det en baby i krybben, slik englene hadde sagt det. De skjønte at dette var et helt spesielt barn, kanskje strålte det fra øyne hans, kanskje strakk babyen ut armene og de fikk holde det. Hyrdene ble så glade. Noe stort hadde skjedd, noe nesten ubegripelig. Det var Gud selv som hadde latt barnet bli født og sendt englene for å fortelle om det. Gjeterne fortalte det videre til mange mennesker: «En frelser er født, han som skal redde oss fra krig, sult og nød! Nå kan vi ha håp om fred!»
Som baby strakte Jesus ut armene sine. Da han var voksen, fortalte han om Gud som strekker ut sine armer og kommer oss i møte. Og da han døde, ble armene hans strakt ut på et kors. Ondskap og død ble overvunnet ved Guds uendelige kjærlighet. Ved frelseren som kom fra fattige kår og levde blant alminnelige mennesker. Gud vil være med oss i alt som skjer i vårt liv. Gud er med oss i liv, død og oppstandelsen. Det er et stort løfte. Gud kommer oss i møte med åpne armer. Det starter i en stall i Bethlehem med et lite barn og engelen som lover: «Frykt ikke! Det finnes håp.»
Dette ble fortalt videre og videre. Fra en mor til et barn, fra bestefar til nevø, fra venn til venn. Gjennom alle disse 2000 år ble det fortalt videre som en høylytt hviskelek. Man sier at man har 4 generasjoner i løpet av 100 år. Da trenger man bare 80 mennesker fra Jesu fødsel til nå som er med på denne høylytte hviskeleken med sang og bønn og fortellinger. Det er ca. dere som sitter her i midtskipet. Disse 80 menneskene gjør at vi vet om julenatta. De har tatt på steinen her. De har trodd og tror: Gud strekker ut sine armer og kommer deg i møte. Du er ikke alene, uansett hva som skjer i ditt liv. Inn i den mørke natta, inn i vårt mørke ble det født et barn som strekker ut armene sine. Et barn som blir større, dør og oppstår igjen og overvinner det onde og alt som skremmer oss. Dette barnet, Gud, er med deg i alt som skjer deg og lar deg ikke være alene. Gud kommer til oss og sier om og om igjen: «Frykt ikke. Jeg er med deg.»
Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.