Kirkenes klokker kaller til bønn og er et uttrykk for vår solidaritet med sivilbefolkningen på Gaza. Slik kan vi uttrykke vår uro og vår protest mot de lidelsene det palestinske folk utsettes for i Gaza.
Vi står overfor en situasjon som er så kritisk at vi alle sammen spør oss om hva vi kan gjøre. Når ordene ikke strekker til, lar vi klokkene gi lyd for vår avmakt. Når handlingene våre føles små, vender vi oss i bønn til den treenige Gud, vår skaper, frigjører og livgiver. Når mørket tetner, tenner vi lys.
Det å ringe med klokkene er også et farevarsel. Ikke bare for dem som rammes direkte, men for hele menneskeheten. Derfor oppfordrer vi alle som kan gjøre noe for å få slutt på lidelsene i Gaza - til å gjøre det med fredelige virkemidler. Vi har kirkene våre, vi har ordene, vi har symbolene. Gjennom domkirkene, og så mange som mulig av landets kirketårn, ta vi byrommet og felleskapsrommet i bruk med vårt utrykk, og vårt kall til handling.