I selskapslokalet var det noen vaskevannsfat. For jødene var det viktig å kunne rense seg før de gikk til måltidet. Jødene hadde mange renhetsforskrifter og vi husker hvordan de valfartet ut til Johannes ute ved Jordanelven for å rense seg i elven. Slike renhets-regler kunne være ganske så styrende for livet.
Når Jesus gjør vannet som de skulle rense seg med om til vin, gjør han med ett slutt på hele denne nedarvede tradisjonen. Renselsesvannet, alle de gamle ritualene og de gamle kravene til renselse, ble med ett gjort ugyldig.
I stedet blir vannet vin, en viktig ingrediens i festmåltidet.
Vinunderet i bryllupet er et tegn på Jesu gjerning. Nå gjøres det slutt på de gamle renselsesreglene. Det er ikke lenger vann og regler og bestemte skikker, som gjør menensker rene. Det er han som nå renser og forandrer.
Vannet i de store vaskefatene representerer det gamle. Reglene kunne være både hemmende og styrende. De store vaskevannsfatene representerte krav. Så slår Jesus til og gjør detet vannet om til liv. Det betød at istedet for de gamle regler og begrensninger og hemmende ordninger, setter Jesus gleden og livsutfoldelsen. Jesu er den nye tid. En ny tid med ny frihet.
Til sist i søndagens fortelling står konklusjonen. Med dette underet viste han sin herlighet, står det. Og konklusjonen er et ekko av ordene som går rett foran søndagens fortelling. Til disiplene han kaller til å følge ham sier han: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og ned over menneskesønnen.
Jesu er kommet med en ny tid. Frihetens og gledens tid.
Ole Elias Holck
BILDET
"Bryllupet i Kana"
Maleriet er malt av Jacopo Tintoretto ca 1661
opprinnelig malt for å være i refektoriet (spisesalen) i klosteret Crociferi i Venezia
SØNDAGENS BØNN
3. søndag i åpenbaringstiden
Gud, vår skaper,
du byr oss å drikke av livets kilde.
Vi ber deg:
Gjør oss tørste etter det du vil gi oss,
så vi tilber deg i ånd og sannhet
ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.
3. søndag i åpenbaringstiden
18.1.2026
Evangelietekst
Johannes 2,1–11
Bryllupet i Kana
1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.