Dåp i samisk kontekst

Dåp er en fest! I dåpen bæres barnet inn i Guds store fellesskap, og inn i slekt, språk og steder som betyr noe. Mange som bor i byer, reiser hjem til dåp. Dette for å markere tilknytning til hjemplassen og familien. 

 

Hvordan kan samisk språk være med i dåpsgudsjenesten? 

Dere kan velge språk og form som passer dere. Velg mellom:

• Helt samisk
• Tospråklig samisk/norsk
• Norsk gudstjeneste med samiske ledd (bibeltekster, bønner, salmer, velsignelsen).

Tolk og medhjelpere kan sikre samisk innhold også uten samisktalende prest. Målet er at samisk språk blir tatt på alvor, og at dåpen oppleves trygg, gjenkjennelig og god for hele familien. 

 

Gudforeldre/faddere

I mange samiske familier velger man mange gudforeldre/faddere. I samisk tradisjon forstås rollen som en varig forpliktelse; å stå sammen med barnet og familien i tro og liv. Det er en livslang relasjon. Mange bruker ordet gudforeldre for å uttrykke den åndelige betydningen av rollen. 

 

Hjemmedåp

I deler av Sápmi døpes gjerne barnet hjemme først. Senere stadfestes dåpen i kirka. Da knyttes barnet synlig til menigheten, og gudforeldrene/fadderne registreres. Hjemmedåp er særlig vanlig i indre Finnmark. Tiden mellom hjemmedåp og stadfestelse i kirka kan variere, fra noen måneder til flere år. 

En hjemmedåp er en fullverdig dåp, vanligvis utført av en person som er kjent med praksisen, etter forespørsel fra foresatte. Ved hjemmedåp skal det være to dåpsvitner (ofte besteforeldre eller nære slektninger) i tillegg til foresatte. Gudforeldrene kommer på plass når dåpen stadfestes i kirka. 

 

Hvorfor velger noen hjemmedåp?

Tradisjon, at nær slekt kan være med, og ønsket om velsignelse tidlig etter fødsel er noen av grunnene. For noen gir det ro å ha hjemmedåp i sin egen stue, med kun de aller nærmeste til stede. Stadfestelsen i kirka blir ofte en åpen feiring for storfamilien.

 

Slik planlegger dere dåp – steg for steg

 

1. Ta kontakt med din lokale menighet: Si hva dere ønsker: helt samisk, tospråklig eller norsk gudstjeneste med samiske ledd. Be om tolk eller medhjelpere ved behov.
2. Velg form: Hjemmedåp eller dåp i kirka? Begge deler er like gyldige.
3. Vær med og bestem innhold: Bibeltekster, Fadervår, salmer, forbønner og velsignelsen kan være på samisk. Menigheten kan lage tospråklig program. Samisk språk kan løftes fram både skriftlig og muntlig.  
4. Avklar gudforeldre: Det må være minst to gudforeldre, men det finnes ingen øvre grense. Ved hjemmedåp registreres gudforeldre først når dåpen stadfestes senere i kirka.
5. Klær og uttrykk: Dåpskjole eller gákti/gáppte/gapta? Begge deler er vanlig, velg det som kjennes rett for dere. Mange bruker også samiske symboler i pynt og program.
6. Praktisk sjekk: Navn på barnet, kontaktinfo, ønsket dato/sted, språkvalg, tekstlesere, evt, tolk – avtal dette i dåpssamtalen dere har med presten i deres lokale menighet.

 

Vanlige spørsmål

Må vi ha samisktalende prest?

Nei. Samiske salmer, bønner, bibeltekst i programmet og tolking der det finnes, gjør en stor forskjell. Å ha en tospråklig gudstjeneste kan løses på ulike måter.

Er hjemmedåp «mindre» enn dåp i kirka?

Nei. Hjemmedåp er mindre i omfang, da det er færre til stede, men er en like gyldig dåp som i kirka. Stadfestelsen i kirka knytter barnet synlig til menigheten, og gudforeldrene registreres da.

Kan vi kombinere språk?

Ja. Mange velger feks. norsk preken og samiske ledd (tekst, bønn, velsignelse), eller omvendt. Poenget er tilhørighet og gjenkjennelse for familien. 

 

Din lokale menighet kan få veiledning og støtte

Det er den lokale menigheten som organiserer alt rundt dåpen. Ved behov kan de få hjelp med språk, innhold eller praktisk gjennomføring av prester for samisk kirkeliv i Den norske kirke. De jobber på tvers av prostier og bispedømmer, og kan også medvirke eller døpe.