Kjære medarbeidere!
Velkommen til nyttårssamling i bispegården. Her samles vi 
på historisk grunn, i kontinuitet med kirkens og byens historie gjennom tusen 
år. Men her samles vi også i omgivelser der barn fra mange kulturer og med 
forskjellig hudfarge daglig vitner om det nye Oslo og kirkens kontekst i en by 
med mangfold i befolkningen. 
Vi samles på Kristi Åpenbaringsdag. I vår 
tradisjon preges denne dagen av fortellingen om de vise menn. I undring, takk og 
tilbedelse bøyer de kne for barnet i krybben – Herren som har tatt bolig i det 
lave og nå er nær. I undring, takk og tilbedelse stopper også vi opp ved dette 
årsskifte. Vi ser tilbake i undring og med takk for Guds nærvær i liv og 
fellesskap, og i tilbedelse for Guds ansikt ser vi inn i året som kommer.  
Oslo Bispedømmeråd og min forgjenger har formulert visjonen om en kirke 
som er levende og Jesus-orientert, nær og tilgjengelig i storbyens liv. Da jeg 
begynte min nye tjeneste i mai, var det meningsfylt å gå inn i denne visjonen og 
ha den både for øyet og i hjertets bønn. I dag er det grunn til å si takk for at 
dere i daglig liv og virke bidrar til en levende og Jesus-orienterte kirke som 
er nær og tilgjengelig for mennesker i våre lokalsamfunn. Det er gjennom den 
enkeltes ordinære og daglige tjeneste og i samvirke mellom ansatte, valgte og 
frivillige at vår kirke blir nær og tilgjengelig. Denne takk går også til dere 
som står i tjeneste ved sykehus og sykehjem, i fengsler og politi, ved 
universitet og høyskoler, i Døvekirken og Feltprestkorpset. 
I vårt folk 
har 2005 vært preget av prosesser med sorg og med glede. Mange av dere har vært 
med i sorgarbeid etter Tsunamien i Sør-Øst-Asia, og noen har særskilt fulgt 
situasjonen etter jordskjelvkatastrofen i Pakistan og Kashmir sammen med 
norsk-pakistanere i vår egen by. Alle har vi selv gjennomlevd og fått lov til å 
leve nær mennesker i tunge dager, i glade dager og i dager som vi ofte betegner 
som ordinære. 
I sorg og i glede, i høytid og hverdag er vår kirke nær 
som tradisjonsbærer. Kirkens tusenårige tradisjoner gir ord og uttrykk til 
sorgen og klagen, til undringen og takken. Det er tradisjoner som går ut over 
tid og rom, men de skal samtidig leve og formidles i nye tider og nye 
omgivelser. Ved markeringen av 100-års-jubileet for unionsoppløsningen var ett 
av kirkens bidrag en jass-messe med alle messens tradisjonelle elementer, og 
samtidig med et nytt språk og nye toner for vår tid. 
Endringsprosesser 
med mange følelser har også preget vårt bispedømme i 2005.  Det har ikke bare 
vært bispeskifte. I mer enn tjue menigheter har det vært presteskifte. Vi har 
arbeidet med nye tjenesteordninger med det mål for øye at det skal styrke den 
lokale menighets liv. I noen menigheter har dere kommet i gang med 
trosopplæringsreformen, mens andre ligger i startgropen. Fellesrådet har nok en 
gang hatt et tøft arbeid med kirkens økonomi. Nye menighetsråd er valgt, et nytt 
fellesråd starter sitt virke fra dette nyttår, og det nye året skal gi oss et 
nytt bispedømmeråd. I Asker har en satt i gang et spennende forsøksprosjekt med 
én arbeidsgiver i rammen av det kirkelige reformarbeid. Og prosjektet ”Gud i 
storbyen” arbeider konstruktivt og kreativt med de mange endringsprosesser i 
samfunn og kirke. 
Jeg kjenner grunn til å si takk for medvandring 
gjennom disse endringene i året som ligger bak, og en særlig takk går til 
bispedømmerådet og dets leder, til domprosten som var biskop i overgangen, til 
fagforbundene og til fellesrådene og kirkevergene for godt samarbeid, og sist 
men ikke minst til bispedømmekontorets stab og stiftsdirektør Jon Egil Rø. 
Nå retter vi blikket fremover. Om noen uker kommer Lærenemdas uttalelse 
om ”Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken” og 
dernest innstillingen fra den offentlige Stat-kirke-kommisjon. Begge spørsmål 
vil få betydelig oppmerksomhet når innstillingene offentliggjøres, og mitt håp 
er at diskusjonene vil bli åpne og ærlige, dialogiske og konstruktive. Ved dette 
første nyttårsmøte med dere som medarbeidere vil jeg imidlertid rette blikket 
mot et annet plan i vår felles tjeneste. Ønsket om et velsignet nytt år bæres av 
det perspektiv som ligger i vismennenes besøk i Jesu føderom: deres undring, 
takk og tilbedelse, og det har tre enkle stikkord: menighetsglede, 
tjenesteglede, misjonsglede.
Kristi Åpenbaringsdag inviterer oss til å 
begynne året i undring og takk for de menigheter og sammenhenger der vi gjør vår 
tjeneste. Det var ikke mye å bli imponert over i den grotten som de vise menn 
fant i Betlehem. Men de bøyde kne og gledet seg over barnet og det liv som møtte 
dem i grotten. Av og til tenker kanskje også vi at ikke alt er så imponerende 
hos oss. Men i ord og sakrament og i menighetens liv fortsetter inkarnasjonens 
under. Her er Herren selv til stede, og det ligger grenseløs kjærlighet i 
Herrens blikk når han ser på sin menighet. Det er dette kjærlige blikk som møter 
oss ved inngangen til det nye året, og det er med Jesu kjærlige øyne vi skal få 
se våre menigheter og lokalsamfunn.
Men blir ikke dette vel statisk i en 
tid som krever stadig endring og fornyelse? Johannes av Korset sier at Guds 
språk er konkrete erfaringer i menneskers liv, at det er gjennom konkrete 
erfaringer Gud med sin finger skriver sitt nærvær inn i menneskers liv. Vi 
trenger tid til undring og til takk for å kunne se hvordan Gud skriver i våre 
liv og i menighetenes liv. Derigjennom vil vi også oppdage retningen for vår vei 
og vandring videre. Det er ved å takke for det som er, at vi kan møte det som 
kommer, og bygge det som skal bli. I dag ønsker jeg dere et velsignet nytt år 
med fornyet menighetsglede, i undring og i takk for Herrens nærvær og 
menighetenes liv i våre lokalsamfunn. 
 
I denne undring og takk hører 
også den konkrete tjeneste med som hver og en står i. I året som gikk har det 
vært betydelig fokus på den nye tjenesteordningen for prestene. Det har vært 
mindre oppmerksomhet rundt de nye tjenesteordningene for diakoner, kateketer og 
kantorer som trådte i kraft fra 1.januar 2005. Felles for alle tjenesteordninger 
er en skjerpet fokus på to forhold: dels det menighetsbyggende sikte for alt 
virke, dels rom for dens enkeltes tjeneste og fornyelse i rammen av tjenestenes 
mangfold. 
I tjenesteordningene for kateketer, diakoner og kantorer sies 
det at de har ansvar for henholdsvis menighetens undervisningstjeneste, 
diakontjeneste og kirkemusikalske virksomhet, og for alle heter det at de har 
medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. I 
omtalen av prestens tjeneste med Ord og sakrament sies det nå at målet er at 
kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene, og det menighetsbyggende 
perspektiv i samarbeid med menighetsrådet er særskilt nevnt. Det er vårt ansvar 
i bispedømmets og fellesrådenes ledelse, i prostiene og på menighetsplan å legge 
til rette for den felles utrustende og menighetsbyggende tjenesten. Det skal 
også bidra til at den enkelte får rom til å utfolde sin særskilte tjeneste og 
sine nådegaver. I dag ønsker jeg dere et velsignet nytt år med fornyet 
tjenesteglede – i undring, takk og tilbedelse.
Kristi Åpenbaringsdag 
innleder misjonstiden i vår kirke. Kirkemøtet i november hadde ”misjonerende 
kirke” som hovedtema og drøftingene munnet ut i en overraskende samstemt 
misjonsforståelse. Spennende var det at vår kirkes ungdomsting hadde gått foran 
og vist vei: Misjon er å dele budskapet om Guds kjærlighet i Jesus Kristus 
gjennom dialog og forkynnelse, fortelling og nærvær. Men mange bærer på sår i 
møte med kirkens misjonsvirksomhet, noe samenes, kvenenes og taternes historie 
er eksempler på i vårt eget land. Samtidig ble det uttrykt en positiv 
anerkjennelse av misjonsorganisasjonenes innsats, av det byggende arbeid s i 
menighetene, og særlig av det arbeidet ungdomsledere gjør. 
I sitt vedtak 
ber kirkemøtet menighetene blant annet om ”- å være medvandrere gjennom dialog, 
deling og nærvær slik at evangeliet kan skape tro, livsmot og glede; - å åpne 
gudstjenestefeiringen så den gir rom for ulike kulturuttrykk og legge til rette 
for praktisk deltakelse av alle mennesker, inkludert mennesker med ulik språklig 
og kulturell bakgrunn; - å ta vår samtid på alvor og være menigheter i 
bevegelse.” - Ungdom i vår kirke har gått foran og utfordrer oss til en ny og 
glad misjonsbevissthet i menighetene, ydmyk og frimodig, lokal og global på 
samme tid. Ved denne anledning henter jeg frem ett enkelt perspektiv fra 
fortellingen om de vise menn. 
De vise menn kommer utenfra, vi vet ikke 
hvorfra. Om de var tre, vet vi heller ikke, og vi kjenner ikke deres navn. 
Matteus kaller dem magiere – personer som var opptatt av stjernebilder og tydet 
tegn på himmelen. De har sett en stjerne gå opp, de kommer med sin visdoms 
tradisjoner og med det fineste de har: gull, røkelse og myrra. Deres søken og 
lengsel fører dem i riktig retning, men det er det bibelske vitnesbyrd som 
hjelper dem til å finne barnet – ikke i Jerusalem i kongens slott, men i en 
grotte i Betlehem. 
I en tid med mye lengsel og religiøs søken legger vi 
merke til Matteus´ dype respekt for de vise menn og deres søken og hans glede 
over det de bærer med seg. I vår egen by og i våre bygder har vi all grunn til å 
verdsette, bekrefte og gi rom for den lengsel og søken som mange lever med, og 
for det de bærer med seg. Det gjelder også de som kommer utenfra og vi ikke 
kjenner. Da handler for oss også om å være nær og tilgjengelig. Samtidig er det 
vår oppgave å holde frem det bibelske vitnesbyrd som lar dem finne og se Jesus 
Kristus, den Gud som er blitt menneske for vår skyld. Det er det bibelske 
vitnesbyrd i Det gamle og Det nye testamente som gjør oss til en Jesus-orientert 
kirke. Dette vitnesbyrd tar også fokus bort fra oss selv og lar mennesker møte 
Gud slik han er og vil være nær. 
Med den nye oversettelsen av Det nye 
testamente som Bibelselskapet har gitt oss ved inngangen til dette kirkeåret, 
har vi fått et nytt redskap i det å dele evangeliet med mennesker som søker og 
leter. Denne oversettelse skal også gi oss mulighet til ny undring, takk og 
tilbedelse. Med dagens kollektbønn ønsker jeg dere et velsignet år med ny 
misjonsglede: ”Evige Gud, du har latt ditt ord lyse for oss som den sanne 
stjerne, og leder oss ved det til Jesus Kristus. Vi ber deg: Gi oss din Hellige 
Ånd, så vi følger lyset fra ditt ord og fører ditt rike fram her hos oss og 
blant alle folkeslag.”
Nyttårstale for medarbeidere i Oslo bispedømme 8. januar 2006
GODT NYTT ÅR – I UNDRING, TAKK OG TILBEDELSE v/biskop Ole Christian Kvarme.
Publisert:
