I ”visitasreglement for Den norske kirke” heter det at biskopen skal holde et 
visitasforedrag med inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, gi råd for det 
videre arbeid og inspirasjon til fortsatt innsats. I tillegg heter det: Etter 
foredraget gis anledning til samtale. Det er mitt håp at denne avsluttende 
samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for 
det videre liv i Tanum menighet. 
Visitasen i Tanum er min tredje som 
biskop i Oslo bispedømme. Den siste ordinære visitas her var ved biskop Andreas 
Aarflot i 1982. Men i 1994 fortok han det han kalte en kortvisitas. Det betyr 
uansett at en visitas ikke er en helt daglig hendelse her i menigheten. 
Ordet "visitas" brukes knapt i noen annen sammenheng enn om biskopens 
besøk i en menighet. Jeg kom en gang over en historie som gav meg en interessant 
forklaring på hva dette er: Det var en liten gutt som spurte sin mot hva en 
visitas var for noe. Da svarte moren – du vet hva en visitt er, det er når 
vi besøker svigermor. Visitas, det er når svigermor kommer til 
oss.
Det kan nok være ulike forventninger til en biskop som kommer 
på besøk. Noen forbinder visitas med kontroll. Men ordet kommer av å se. 
I visitasen får vi muligheten til å se hverandre, til å se menighetens liv og 
virke sammen, til å samtale og tenke høyt om veien videre. Det har vært flott å 
komme hit. Det er mye å glede seg over i Tanum, og det er et privilegium å få 
løfte dette frem. Samtidig står menigheten overfor utfordringer som stimulerer 
til ny tenkning og handling også i årene som kommer. 
En tidløs 
skjønnhet 
Få menigheter har en kirke som Tanum. I samme øyeblikk som vi 
setter foten i kirkerommet, berøres vi av kirkens enkle skjønnhet. Den er liten, 
men bærer en storhet i seg: Buene, lyset som faller mildt inn over slitte 
benkerader. Altere, symboler og kalkmalerier på veggenesom bærer 
vitnesbyrd om generasjoners tro og hengivelse. Det er som om historiens Herre 
har satt sin signatur i mur og tre. Her har mennesker kommet i sorg og i glede. 
Her er Gud til stede. 
Vi lever i en tid hvor forandring og flyktighet 
preger oss. Vi flytter mer enn før. Det bygges nye boområder og byer, stadig 
tettere og høyere. Levemåter er i endring, tenkemåter er i endring. Midt i dette 
står Tanum kirke i et åpent landskap, som et tegn på noe annerledes, noe som 
står gjennom skiftende tider. Når vi har gått i området, har vi sett at ikke 
bare kirken, men hele område bærer av et tidløst preg: en sjeldent vakker 
kirkegård, et levende kulturlandskap. Det har vært inspirerende å komme til 
Tanum og oppleve dette. Kirken og områdene rundt har kvaliteter som gjør stedet 
til et naturlig pilegrimsmål.
Tanum kirke ligger vakkert til og er et 
annerledes sted. Det er dens styrke, men også dens utfordring. For tiden stiller 
også nye krav til oss som kirke, på mange plan. Oslo bispedømmeråd har i 
inneværende periode formulert en visjon: om å være levende, nær og 
tilgjengelig. Levende fordi den er Jesus-orientert, nær fordi 
den er relevant, tilgjengelig fordi den er til for alle i hele 
bispedømmet. Dette er en visjon som utfordrer, ikke bare i forhold til en kirkes 
fysiske størrelse og plassering, men også i forhold til vår måte å være 
kirke på. Dette er spørsmål som har ligget under i samtaler denne uken, og som 
jeg vil komme tilbake til. 
Møter med stab og 
menighetsråd
Samtaler med stab og menighetsråd hører til de viktigste 
punktene i en visitas. Tirsdag startet vi med gudstjeneste og et møte med de 
ansatte. Det har vært store utskiftninger i staben de senere årene, og jeg 
gleder meg over det samhold og engasjement dere legger for dagen. Når flere nye 
medarbeidere tilsettes over kort tid, gir det både utfordringer og muligheter. 
Det må ryddes rom for nye ideer og initiativ og samarbeidsrelasjoner hvor den 
enkeltes kapasitet kommer til sin rett. Her opplever jeg at dere er i et godt 
spor. Jeg vil oppfordre dere til å ta vare på den gode samhandlingen. Ta den 
aldri for gitt, men tenk hele tiden at den skal utvikles med arbeidsformer hvor 
den enkelte blir sett, og hvor kreativitet og spontanitet underbygges av god, 
langsiktig planlegging.
Tanum er godt bemannet med alle poster besatt. 
Det gir muligheter. Men en god stab er alltid avhengig av frivillige. Et 
dynamisk arbeid utvikles ved at de frivillige er med og legger premissene. Det 
har vært inspirerende å møte menighetsrådet i samtalene tirsdag og gjennom 
menighetens fellessamtale med biskopen på onsdag. Menighetsrådene har en viktig 
rolle i vår kirke med ansvar for å vekke og nære det kristelige liv. Gjennom 
møtene har dere satt søkelys på kirkebygg og romforhold, men også på hvordan vi 
skal utvikle en bred og inkluderende folkekirke. Med det engasjement og den 
kompetanse som er i menighetsrådet har dere forutsetningene for å fylle rollen 
som strategisk ledelse for menighetens arbeid. 
Kirkebygg og 
romforhold
Jeg har vært inne på hvilken gave Tanum kirke er, og jeg 
setter pris på viljen dere har til å utnytte kirken slik den står, i tråd med 
Riksantikvarens anvisninger. Det bør legges til rette for at flest mulig kan få 
glede av den, i gudstjenestefeiring, men også i en videre folkekirkelig bruk. 
Dere bør i den sammenheng vurdere hvordan kirken i fremtiden kan utnyttes best 
mulig til vielser, og som en åpen kirke for besøkende som ønsker å bruke den til 
stillhet og bønn. Det følger et stort ansvar med å forvalte en kultur- og 
kirkehistorisk skatt som dette. I løpet av dagene har vi kommet inn på den gamle 
døpefonten som er tatt ut av bruk på grunn av skade. Jeg håper menigheten i 
samarbeid med fellesrådet vil finne en måte å finansiere en restaurering av 
døpefonten. 
Når dette er sagt, skal vi ikke legge skjul på at kirkehuset 
har sine begrensninger. Den ligger langt unna der unge og gamle ferdes, den er 
liten og er vanskelig tilgjengelig for rullestolbrukere. Av slike grunner har 
det i lang tid vært arbeidet med planer for ny kirke i Tanum. Under sin visitas 
for 24 år siden uttrykte biskop Aarflot håp om en snarlig bygging av en 
arbeidskirke på Jong. I dag må vi konstatere at en slik utbygging synes å ligge 
enda lenger unna enn den gang, og at Jong heller ikke er det mest nærliggende 
alternativ. Med de siste års utvikling av Sandvika, må vi spørre hvordan det 
kirkelige nærvær skal utvikles her. Vi slipper ikke visjonen om en flott og 
synlig kirke, gjerne midt i Sandvika, og tar den med i våre langsiktige planer. 
Desto viktigere blir det å finne en snarlig og mindre kostnadskrevende 
løsning på de behovene menigheten har for forsamlingsrom. Med god grunn ønsker 
dere å samle konfirmanter og andre til arrangementer i nærheten av kirken. Jeg 
vil oppfordre dere til å arbeide videre med planer for dette i nært samarbeid 
med fellesråd, kommuneledelse og Riksantikvar, og jeg håper vi vil se en løsning 
i løpet av de nærmeste år. 
Menighetens samlinger
Tanum 
menighet har aktiviteter for mange aldersgrupper. I løpet av uken har vi vært 
innom alt fra familiemiddag til inspirasjonskveld for voksne i Kirkestua; vi har 
hørt Makaroni, Tanumtrall og Ten Sing sammen med Tanumskogen internasjonale 
blandakor. Ikke minst kirkemusikken representerer en stor rikdom i Tanum, med en 
kantor som spiller på et bredt register, og mange begavede musikere og ledere. 
Kirkemusikken gir mulighet til deltakelse i lovsangen og i menighetens liv, og 
den trekker mange til kirke, både barn, unge og eldre. 
Noen av tiltakene 
er nye, og vi registrerer økende deltakelse flere steder. Dette lover godt. 
Menighetslivet blir styrket ved at det finnes flere møtepunkter der vi kan finne 
styrke for tro og fellesskap. En åpen folkekirke må utvikles i samspill mellom 
dem som deltar og påtar seg ansvar, og de øvrige kirkemedlemmer. Derfor er det 
mange grunner til å satse som dere gjør. Ved stadig å gi oppgaver og innflytelse 
til nye, bidrar dere til vekst og vitalitet i fellesskapet. 
Tanum 
menighet nedlegger stort arbeid med gudstjenester og kirkelige handlinger, med 
alt hva det innebærer av forkynnelse, liturgi, kirkemusikk, kirkebokføring og 
praktisk tilrettelegging. Betydningen av det dere gjør, merkes på en dag som 
denne. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling, og det er god grunn til å vie 
den oppmerksomhet. Kirkemøtet har iverksatt et arbeid med fornyelse av 
gudstjenesten, og i den forbindelse er menighetene invitert til å gjøre lokale 
forsøk. Kirkerommet i Tanum setter begrensninger, men gir også muligheter. Legg 
frem forslag til prøveordninger med lydhørhet for rommets karakter. Inviter noen 
som ikke ventet å bli spurt til å være med å prege og planlegge gudstjenester. 
Da vil stadig flere oppleve at gudstjenestene er deres. 
Barn og 
unge har vært en satsingsområde gjennom mange år. Her som andre steder har dere 
erfart at deltakelsen kan variere. Derfor er det godt å merke de positive 
tendensene i senere tid. Gjennom bevisst arbeid med ledertrening og inkluderende 
miljø, bidrar dere til utviklingen for enkeltmennesker og fellesskap.  
Trosopplæring
Få oppgaver vil være så avgjørende for 
folkekirkens fremtid som arbeidet med trosopplæringen. Endringene i skolen gjør 
at kjennskapen til kirkens tradisjonsgods blir mindre enn tidligere. Desto 
større er oppgaven med å gi grunnleggende kjennskap til kristen tro og 
livstolkning i nye generasjoner. Tanum har tiltak i ulike aldersgrupper, dere 
har et konfirmantarbeid som favner vidt, og dere har hatt en spennende søknad 
til trosopplærings-prosjektet om ”Påsken i en pose”. Selv om denne ikke var 
blant dem som fikk støtte, ble den lagt merke til i prosessen. For å nå målene i 
trosopplæringen har vi en særlig utfordring i å utvikle gode tidsavgrensete 
tiltak som skal nå i bredden, slik som konfirmasjonstiden og ”Påsken i en pose”. 
Gode breddetiltak og samarbeid med foreldrene vil være vesentlig for kirkens 
trosopplæring, og jeg vil oppfordre hele menigheten til å se sitt ansvar for 
dette. 
Kirken i lokalsamfunnet
En visitasuke gir mulighet til 
møte med venner og samarbeidsparter i lokalmiljøet. Dette er noe dere har lagt 
vekt på i visitasprogrammet. Vi fikk møte pleie og omsorgssektoren i kommunen 
gjennom en samling på Tanum og Jong seniorsenter hvor prestene er regelmessig på 
besøk. Vi fikk flott mottagelse på Bjørnegård ungdomsskole med nybakte kaker, 
kaffe og flott allmøteforestilling med 8-klassene. Når biskoper i tidligere 
tider var på visitas, hørte det med å stille spørsmål til elevene for å 
undersøke hvordan det sto til med katekismekunnskapen. I dag er det elevene som 
stiller spørsmålene. I åttendeklassen måtte jeg svare på: om jeg er gift, 
hvor mange jeg språk jeg kan, hvorfor jeg ville bli biskop, og hva jeg mente med 
det som sto i avisene før påske. (Det er i slike stunder man spør hvem det 
er som visiterer hvem).
Det er spennende å komme på skolene, ikke minst i 
lyset av at forholdet mellom kirke og skole er endret med det nye KRL-faget. I 
noen tilfelle opplever vi at skolene er blitt mer usikre i samarbeidet med 
kirken. Men det nye planverket betyr ikke at samarbeidet må eller bør trappes 
ned. Kirke og skole har felles oppgaver i å gi unge kunnskap om kristen kultur 
og tradisjon, og det er lagt opp til at lokalsamfunnet skal involveres i 
opplæringen på en meningsfylt måte. Men det er naturligvis avgjørende at vi som 
kirke forholder oss til de premissene som gjelder for skolen. Jeg håper 
samarbeidet med skolene kan videreutvikles i bevissthet om de rammer som 
gjelder. 
Forankringen i lokalsamfunnet har kommet til uttrykk i besøkene 
til Frivillighetssenteret i Sandvika, Grinibråten barnepark, barnehagen og det 
regionale aktivitetssenteret på Emma Hjort. På Bjerke gård fikk  vi en innføring 
i stedets historie tilbake til vikingetiden og senere da gården var kirkegods og 
bolig for Tanums kapellaner, deriblant Jacob Neumann som  lærte Bærums 
befolkning å bygge kornlager og dyrke poteter! Etterpå dro vi med hesteskyss fra 
Skui til Søndre Stovi gård. Sammen med varaordfører Kari Stangeland og naboer 
fra området fikk vi en storslått mottagelse med lunsj på langbord i loven på 
Søndre Stovi. Det var høyballer på benkene og høyst taleføre sauer i bingene 
omkring. (Jeg tror ikke noen biskop i nyere tid har talt med så resolutte og 
høylytte tilrop fra den nærværende hjord.) En stor takk til alle dere som gjorde 
denne mottagelsen mulig!
Møtene i nærmiljøet er betydningsfulle i en 
visitas fordi de minner oss om det fellesskapet vi står i som folkekirke. Kirken 
har sin misjon; kommune, skoler og institusjoner har sine; men midt i disse 
forskjellene har vi viktige felles oppgaver hvor vi kan stå sammen og utfylle 
hverandre, ikke minst i forhold til barn og unge. 
Dette var perspektiver 
vi var inne på i møte med varaordfører Langeland. Vi drøftet fremtiden for det 
kirkelige nærvær i Tanum og Sandvika. Med sin nye bystatus og bygningsmasse 
inviterer Sandvika til ny tenkning om kirkens nærvær. Forslag om stille rom 
eller gatekapell ble nevnt som mulig tiltak. Sandvika ligger delt mellom Høvik, 
Helgerud og Tanum menigheter. Gjennom Gud i storby-prosjektet vil bispedømmet ta 
initiativ til en prosjektgruppe med representanter for ulike parter for drøfte 
planer for Sandvika. 
Diakoni
Diakonien blir ofte betegnet som 
evangeliets kroppsspråk. Det er et satsingsområde i vår kirke, og 
avgjørende for kirkens plass i lokalmiljøet. Derfor vil diakonien være en 
vesentlig del av menighetens fremtid også i Tanum. Etter initiativ fra diakonen 
var vi på besøk på Frivillighetssenteret i Sandvika. Det ble et spennende møte 
som avdekket mulighetene i et samarbeid. Jeg ser frem til hva som kan vokse frem 
av dette. I menigheten utføres mye diakonalt arbeid. Men på samme måten som for 
trosopplæringen, kan kirkens diakoni ikke utvikles uten at diakonien oppfattes 
som hele menighetens diakoni. Dette handler både om forbønn, finansiering 
og frivillig engasjement. 
Til slutt
Etter dagene i Tanum 
menighet er det to inntrykk som har festet seg og som danner utgangspunkt for 
utfordringene jeg vil ta med i min sammenfatning: 
Det første er dette: 
Hold fast på det gode dere er i gang med! I fjor gjennomførte dere det dere 
kalte for en ”framtidsrettet prosess” Tanum 2005. Arbeidet var spennende. Av 
referatene ser vi at det kom fram mange ulike forslag. Ikke alt kan 
gjennomføres. Men det ser ut som dere har gjort noen valg som handler om å 
styrke gamle og utvikle nye møteplasser. Det ser ut som dere har klart å 
inkludere nye mennesker, samtidig som møtepunktene blir til inspirasjon og 
oppbyggelse for dem som deltar aktivt fra før. Fortsett som dere har begynt! 
Sørg for et mangfold blant dem som får muligheten til å prege det dere gjør, 
sørg for et mangfold i valg av samværsformer, tema og sanger. Sett som mål at 
fellesskap og aktiviteter får et godt rykte! Dere er på god vei.
Som 
andre punkt vil jeg ta opp tråden fra samtalemøtet hvor vi drøftet utsiktene for 
folkekirken i årene som kommer. Hvordan skal vi være en kirke også for dem som 
ikke får seg til å delta regelmessig på gudstjenester og arrangementer? Hvordan 
skal kirken være nær og til stede hos alle de 85 % av befolkningen som er døpt i 
våre kirker? Det handler om kirkelig nærvær andre steder. Ikke bare på 
Tanumskogen, ikke bare i forsamlingsrommene, men en rekke steder. Det er et 
nærvær som oppstår ved at vi går ut, besøker, lytter, lærer, samarbeider; og ved 
at vi tar menneskers tilhørighet til kirken på alvor. Kanskje må vi også gjøre 
noe med måten vi tenker på. I samtalemøtet uttrykte menighetsrådsleder 
utilfredshet med ”vi – dere” tenkningen som ofte preger oss. Kanskje må vi gjøre 
noe med språket vårt: at døpte ikke skal oppfordres til å definere seg 
innenfor det kristne fellesskapet. Siden de allerede hører til, skal vi 
heller gi mennesker frimodighet til å definere seg i fellesskapet. Vi er 
del av en stor og fargerik folkekirke av døpte, med ulike syn og ulike tanker om 
tilhørighet. Møter vi denne vide kirken med nysgjerrighet og respekt, ligger det 
store muligheter foran oss, for Tanum og for hele vår kirke. 
Med disse 
ordene vil jeg få takke for fellesskapet denne uken. Det har vært flott å komme 
til dere. Takk til menighetsråd, stab, fellesråd, varaordfører og alle som har 
tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss. Takk til prosten, til prostens 
rådgiver og medarbeidere fra bispedømmekontoret. Sist men ikke minst, takk til 
dere som har vært med i gudstjenesten i dag og gjort den til en stor opplevelse, 
og til dere som har forberedt kirkekaffen. Det er godt å være sammen med dere og 
se dere alle. Jeg ønsker Guds velsignelse over Tanum menighet, og gir dere dette 
avslutningsord fra dagens lesning fra Det gamle testamente – som en hilsen og en 
bønn for Tanum menighet:
”Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine 
dager, og jeg skal få bo i Herrens hus gjennom lange tider.” (Salme 23)
Visitasforedrag i Tanum menighet 30. april 2006
ETT SPØRSMÅL – ETT OPPDRAG Joh 21,15-19 v/biskop Ole Christian Kvarme.
Publisert:
