Flere hundre mennesker hadde møtt opp på Eidsvollsplass for å vise sin støtte til de som protesterer i Iran. Flere politikere holdt appeller, det var musikkinnslag og kamprop.
Ikke forenelig
Domprost Anne May Grasaas holdt denne appellen:
For snart 20 år siden ble Oslos gater fylt av fakler for den iranske advokaten, kvinnerettsaktivisten og Nobelpris-vinneren Shirin Ebadi. Nå er det igjen på tide å rope høyt og fordømme et regime som dreper kvinner og undertrykker deres rettigheter. Og som til og med hevder at de har Gud på sin side.
Irans systematiske undertrykkelse av kvinner er godt dokumentert. Den brutale mishandlingen av den 22 år gamle kurdiske kvinnen, Mahsa Amini er enda et grufullt eksempel. Som ung kvinne og kurder var hun dobbelt utsatt. Undertrykkelse og forfølgelse av kurderes rettigheter har dype røtter i Iran.
Men da bilder av Masha Amini ble delt i sosiale medier, bilder som viste henne før og etter behandlingen av moralpolitiet, eksploderte Iran i et voldsomt raseri over regimets undertrykkelse og mishandling av kvinner – uavhengig av etnisitet og geografi.
Titusenvis av kvinner og menn – unge og eldre – har tatt til gatene Teheran og i en rekke andre store byer i Iran. Vi har sett sterke bilder av opptøyer der modige kvinner og menn roper slagord mot regimet. Allerede tidlig på morgenen, dagen etter dødsfallet - rapporteres det at innbyggerne i Mahsas kurdiske hjemby – Saqqez - nordvest i Iran - begynte å demonstrere i sinne og fortvilelse. De fortsatte til langt på natt.
Protestene er blitt møtt med omfattende og dødelig politivold. Ifølge Amnesty har flere titalls kvinner, barn og menn blitt drept og hundrevis har fått alvorlige skader.
Ikke siden 8. mars 1979 har Iran vært rystet av sånne masse-demonstrasjoner mot undertrykkelse av kvinners rettigheter. Den gang protesterte kvinner over hele landet mot presteregimets maktovertakelse gjennom den islamske revolusjonen.
I mange år har jeg vært deltaker i dialogarbeid med muslimer her i Norge. Jeg er overbevist om at den mishandling og undertrykkelse av kvinner som vi ser i Iran ikke er forenlig med Koranens lære. Vi må ta avstand fra en tolkning av religionen som tillater grove brudd på menneskerettighetene. Hvordan kan endring skje i Iran? Det tror jeg dere som er iranere best kan svare på. Og jeg forstår at det har vært og er en langsiktig kamp.
Jeg står her som kvinne og prest i dag fordi noen har kjempet en kamp for likestilling og kvinners rettigheter i Norge før meg. For også i kirken har det vært en endring. Kirken har sin historie der noen med Bibelen i hånd forsvarte både slaveriet og undertrykkelse av kvinner. Men så er Bibelen satt under lupen av både kvinner og menn. En har innsett at Jesus anerkjente alle mennesker; uavhengig av rang, legning, etnisitet og geografi og tok kvinner med i det gode selskap. Da gjelder det for oss som er kvinner å ta utfordringen; å bidra både internt i kirken og som aktive samfunnsaktører
La oss følge Nobelprisvinner Shirin Ebadis oppfordring:
«Vi må aldri la noen påtvinge andre sin religiøse overbevisning gjennom makt, undertrykkelse eller tvang.»
Og jeg sier med Ebadi:
«Solidaritet dreier seg ikke bare om håp og ideer, det dreier seg om handling».