Sosionom og diakonimedarbeider Helena Tomter, brenner for samtaleopplegget Meningen med meg, deler erfaringer om samarbeidet de har hatt med flyktningtjenesten denne våren. Hun forteller at de var spent på hvordan det ville bli å ha med tolk og at de har blitt utfordret. Samtidig har det vært utrolig givende og de som ledere har lært mye av de unge flyktningene.
Å snakke om følelser kan være vanskelig nok i seg selv, om ikke man skal gjøre det på tvers av språkutfordringer og andre kulturer. Det setter i gang tanker og prosesser hos deltakerne, og det kan være utfordrende å lede grupper hvor man har begrenset informasjon om de som er med. Med denne gjengen var det flere ukjente faktorer, både med tanke på at vi hadde lite kjennskap til deltakerne fra før, deres kulturelle bakgrunn og Ikke minst det faktum at dette er flyktninger som er i en sårbar og vanskelig situasjon, sier Helena Tomter.
Dialogen med flyktningtjenesten har vært veldig god, og vi som ledere har hele veien vært trygge på at guttene har hatt noen å vende seg til utenom samtalegruppen. Flyktningtjenesten sier selv at de har lagt merke til en positiv endring hos guttene, som de mener blant annet kommer fra MMM.
Språkproblemer kunne fort ha blitt en utfordring for denne gruppen, men dette har gått fint. Helena vil understreke at det forutsetter at tolken er dyktig og at man stort sett har samme tolk gjennom alle samlingene. Det var også noe som guttene sa var viktig. Man blir vant til at tolken er der, og tenker ikke over det når det får gått en stund. Imidlertid viktig å selv huske på å snakke sakte og at man venter på oversettelsen, da flyter det bedre, forteller hun.
Dag Nilsen har vært med som frivillig med-leder. Han er også med som leder i en annen MMM gruppe for en gjeng som ble konfirmert i år. Dag har lang erfaring innen veiledning og ledelse, og Helena sier videre at «både Dag og jeg har lært mye av guttene gjennom gruppesamlingene». I tillegg til å snakke om de spesifikke temaene, har det vært viktig å gi denne herlige gjengen rom til å være tenåringer med sine ønsker, håp og fritidsinteresser, iblandet følelser på godt og vondt.
«Etter gruppens ønske har vi valgt å møte de fram til sommeren selv om vi skal ha vår siste gruppesamling nå. Da skal vi ta de med på steder i nærområdet hvor de ikke har vært og også ha piknik i skogen. Å møte og få et innblikk i deres verden har gjort et sterkt inntrykk,» avslutter Helena Tomter.
