Foto: Kalaregy Drange, Eidsvåg kirke
Samtalen åpnet opp perspektiv både på dagens tekster og samklangen mellom samisk spiritualitet og kristen skapelsesteologi. Musikken talte sitt eget språk- urspråk. Se salmeliste og to av tekstene nederst.
Fra noen av de som ble berørt:
«Musikken: Jeg nøt hvordan han brukte orgelets innebygde muligheter for å understreke en stemning, for å understreke budskapet i sangene.
Postludiet var helt enormt, den enkle barnesangen med en intens dybde som kjentes som gode og varme piler rett inn i hjertet. Også preludiet og den samiske salmen var nye for meg og sterke, igjen understreket av et imponerende orgelspill.
Dialogen gav rom ny innsikt. Samene har vært kristne like lenge som oss. Uttrykksformer kan være forskjellige, men Gud er den samme, troen på ham er like sterk. Og jeg likte det han sa om bestemoren, et offer for undertrykkelse av fornorskningen, men som var sterk og mild og SNILL - etter min mening den beste egenskap et menneske kan ha.» Jostein Buanes
Så med bestemor Bolle sine ord:
«Tenk å få våkne, glade og friske, opp til en søndag tindrende ny.
Tenk å få møte venner i kirka, velkommen med handtrykk, alt det kan bety.
Vi har forventning, det er visst endring, Regy han skifter tekstiler til rødt.
Vossajente er presten, sjøsame organisten, kanskje en ny prekenduo er født.
Vi synger norsk og vi synger samisk, prøver så smått å joike iblant.
Gud den treenige skjønner alt sammen. At alle er elsket av Gud, det er sant.
Fornorskningsbarna sin barndom minner litt om misjonærbarnas, skolehveredagen levdes ofte på internat.
Noen barn er tøffe, andre mer sårbare , det er ikke nok å ha husrom og mat.
Noen klarer seg med plaster og godnattsang, andre må ha et "blåse på" og en ekstra klem.
kanskje blir de også ertet som svake, fordi de behøver mer kjærlighet og et hjem.
Vossajenta hadde vel også sine ting å stri med, alle har vi noe som de andre ikke ser.
Men håpet er at alle, som sunget i postludiet, kan kjenne på at Jesus har alle barna kjær.
Denne søndagen er Aposteldagen, den gir alle et oppdrag, vi skal gå ut.
Ut til våre nære, ut til de mer fjerne, på mange slags måter fortelle om Gud.
Noen kan tale, andre kan handle, det vi gjør for andre gjør vi for Han.
Noen sier ; "jeg kan verken det ene eller det andre", men Ånden hvisker; "jeg vet hva du kan"
Dette kan vi tenke på i feriefrie dager, og mens vi koser oss med kirkekaffe, kaker og is.
Sommeren gir også mange en mulighet til stevner og leirer der vi synger Herrens pris.
Takk for en spesiell og tankevekkende siste gudsteneste før sommerfri.» Kirsten Bollingberg
Salmelista denne dagen:
6 sit 2026 Aposteldagen
Prel Gudsepråk/Luonddugiella av og med Sondre Närva
841 Den blomstertid 1-3
384 Laudate, omnes gentes (med tekst på latinsk, norsk og nordsamisk)
Mitt alter er fjellet som skinner
899 Jeg tror på jordens forvandling
409 I dine hender fader blid
Postl Samisk nasjonaljoik og Kjære Gud jeg har det godt.
Preludium:
Gudsepråk/Luonddugiella av og med Sondre Närva
Si oss hvilket språk du er
Kan vår tunge bli deg nær
Hva om du i stillhet er
I vår omsorg, vårt nærvær
I din hånd i mot mitt kinn
I vært frø, i sommervind
I din sannhet, i ditt blikk
Ligger all den tid vi fikk
Ingenting vi eie kan
Ikke en gang våre barn
Alt vi har blir borte visst
Alle språk går tapt til sist
Til din sang alene står
Den som fyller alle år
Aldri den forstumme skal
Runge i din himmelsal
Ditt språk uten grenser er
Fyller alt vi holder kjær
Det som binder mistes ei
At vi alle er av deg
Mitt alter er fjellet som skinner,
Nåja nåja nåja nåja nå
Fyllent i morgentimen
Nåja nåja nåja nåja nå
Min kirke er sterk som enn fjellbjørk,
Nåja nåja nåja nåja nå
I mitt hjerte er røttene festet.
Nåja nåja nåja nåja nå
Min tro, som elven den glitrer
nåja nåja nåja nåja nå
Gleder gyllent i morgentimen.
nåja nåja nåja nåja nå
Min sang den bærer min sjel,
Mot himmelen den løfter seg,
Og min sang den er til deg,
Du som skaper alt med kjærlighet.
nåja nån gåja nån gåja nån gå
nåja nåja nåja nåja nå
nåja nån gåja nån gåja nån gå
nåja nåja nåja nåja nå