Søndagstanker
15. mars
4. søndag i fastetiden
Joh 11,45-53
Det drar seg til i Jerusalem.
I lang tid hadde Jesus holdt seg unna offentlighetens søkelys. Han visste hvilken tid hans Far hadde fastsatt for hans død.
Det måtte skje i påsken. Det var denne høytid som ga de fleste bildene på likheten for hans død. Utgangen av Egypt – Blodet av lammet som reddet israelittene da det ble strøket på døren – Friheten fra slaveriet – Det usyrede brød.
Fariseerne og de skriftlærde ville helst ikke at det skulle skje i høytiden da Jerusalem var full av tilreisende, men nå var de blitt redde for Jesus allikevel skulle samle skarer av de som hadde begynt å tro på han.
Midt i denne urolige tid, står øverstepresten Kaifas fram med en profeti som man først seinere forstod betydningen av.
"Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne."
Det var nettopp det som skulle skje. En som skulle dø for at menneskeslekten ikke skulle gå til grunne.
Uten at de visste det, var planene fra fariseerne og de skriftlærde om å drepe Jesus, midt i Guds plan med sin Sønn. De gikk Guds ærend.
Det drar seg til i Jerusalem.
Steinar Tosterud