Søndagstanker
Søndag 29.juni
3. s. i treenighetstiden
Mark 10,13–16
Jesus og småbarn
Denne teksten lyder hver gang det er barnedåp.
At teksten er kjent, gjør ikke at det er mindre grunn til ettertanke.
«De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort.»Mark. 10,13
Vi må se for oss mødre med pattebarn på armen, og etter landets skikk var de neppe lydløse i kampen for velsignelse.
Disiplene ville naturlig nok bli kvitt denne støyende hopen. De forstyrret forkynnelsen til Jesus.
Men, Mesteren ville det annerledes: Det er de små barna som har førsteretten i Guds rike!
Hva kjennetegner et spedbarn? De kan ikke gå, de har knapt et språk, og er avhengig av andres omsorg. Å bli båret, matet og stelt. (Uhyggelig erfaring viser at om omsorgen svikter i denne kritiske tida, er hele livet ødelagt.)
Dette er kjernen i kristnes forhold til Gud: Det handler ikke om å gjøre, eller forstå, men å ta imot. Om å bli båret dit en ikke selv makter å gå. Om å svelge mat du ikke selv har forsynt deg med. Kort sagt være åpen for Guds omsorg.
Det er ikke alltid lett for en voksen, som «Vil gjøre sjøl!!!». Fort kan vi bli som et lite barn, som slenger maten, fordi det ennå ikke kjenner veien til munnen. Heldigvis har vi en kjærlig Far, som tørker sølet og elsker oss likevel.
Arne Andersen