Kva betyr ordet advent?
Ordet advent kjem frå det latinske uttrykket adventus Domini, som tyder «Herrens kome». I kristen tradisjon viser dette til Jesu kome til verda ved jul, men også til forventninga om at Kristus skal koma att ved verdas ende.
Advent er difor meir enn berre ei nedteljing til julekvelden. Ho er ei tid for ettertanke, førebuing og forventning. Kyrkja inviterer dei truande til å stansa opp og venda merksemda mot det som kjem, både i den bibelske forteljinga og i eige liv.
Adventstida sitt opphav
Dei første kristne feiringane av advent oppstod truleg i Frankrike og Spania på 400-talet. På denne tida fanst det ulike lokale skikkar der dei truande fastande og førebudde seg til julehøgtida på same måte som ein gjorde før påske.
I løpet av 500-talet vart advent meir etablert i den vestlege kyrkja. Då pave Gregor den store (ca. 540–604) organiserte kyrkjeåret, fekk advent ein fast plass som førebuingstid før jul. Lengda på adventstida har variert gjennom historia. Nokre stader var ho seks veker, medan andre brukte fire veker. Etter kvart vart fire søndagar den vanlege ordninga, slik vi kjenner henne i dag.
Liturgisk er advent prega av både glede og alvor. Kyrkja ser fram mot julefesten, samstundes som ho minner om behovet for omvending, tru og håp.
Advent i Noreg gjennom historia
Kristendomen kom til Noreg for over tusen år sidan. Etter kristninga på 900- og 1000-talet vart kyrkjeåret gradvis ein viktig del av kvardagen. Adventstida fekk dermed også ein sentral plass i norsk kyrkjeliv.
I mellomalderen markerte advent starten på ei særskild ventetid. Mange stader vart det halde ekstra gudstenester, og enkelte følgde faste- og botskikkar. Kyrkjene fekk eigne adventstekstar og salmar, og prestane forkynte om Johannes døyparen og Jesu kome.
Då reformasjonen kom til Noreg i 1537, vart mykje av den katolske tradisjonen endra. Likevel heldt advent fram som ein viktig del av kyrkjeåret i den lutherske kyrkja. Martin Luther la stor vekt på forkynninga om Kristi kome, og adventstekstane fekk framleis ein sentral plass i gudstenesta.
Gjennom 1600- og 1700-talet vart adventsfeiringa i Noreg meir prega av heimelege tradisjonar. Folk førebudde seg til jul gjennom arbeid, bakst, slakting og praktiske gjeremål. Advent var først og fremst ei tid for å gjera seg klar, både åndeleg og praktisk.
Adventskransen og adventsstaken
To av dei mest kjende adventssymbola i Noreg er adventskransen og adventsstaken. Desse tradisjonane er eigentleg ganske unge.
Adventskransen vart utvikla i Tyskland på 1800-talet av den lutherske presten Johann Hinrich Wichern. Han arbeidde med fattige barn i Hamburg og laga ein stor trekonstruksjon med lys som hjelpte barna å telja dagane fram mot jul. Seinare vart dette utvikla til den adventskransen vi kjenner i dag med fire lys.
Til Noreg kom adventskransen for alvor på 1900-talet. Kvart lys representerer ein av dei fire søndagane i advent. Når lysa blir tende eitt etter eitt, aukar lyset gradvis medan ein ventar på Kristi fødsel.
Adventsstaken med sine sju lys eller elektriske lys kom også inn i norske heimar på 1900-talet. Ho har sidan blitt eit fast innslag i vindauge over heile landet når adventstida byrjar.
Lys i mørketida
Det er ikkje tilfeldig at lys spelar ei så viktig rolle i norsk adventstradisjon. Noreg ligg langt mot nord, og advent fell i den mørkaste delen av året. I gamle dagar, før elektrisiteten, kunne desember opplevast som både tung og mørk.
Når folk tende lys i kyrkjer og heimar, fekk dette derfor ei heilt eiga meining. Lyset symboliserte ikkje berre Jesu kome som «verdas lys», men gav også håp i ei årstid der naturen låg i dvale.
Dette samspelet mellom kristen symbolikk og den norske vinteren har gjort adventsfeiringa særleg sterk i landet vårt. Mange opplever framleis adventslysa som eit teikn på varme, fellesskap og forventning midt i mørketida.
Advent i det moderne Noreg
I dag blir advent feira på mange ulike måtar. Nokre legg størst vekt på den kyrkjelege dimensjonen gjennom gudstenester, adventskonsertar og salmesong. Andre knyter advent meir til familie, tradisjonar og førebuingar til julehøgtida.
I mange kyrkjer markerer adventstida starten på ei rik rekkje arrangement. Det blir halde adventskonsertar, lysmesser, førjulsandaktar og juletretenningar som samlar menneske i alle aldrar. Samstundes er adventskalendrar, stjerner i vindauga og samvær med familie blitt viktige delar av den moderne feiringa.
Likevel er det noko som sameinar dei fleste: kjensla av forventning. Advent inviterer oss til å senka tempoet litt, tenna eit lys og minnast at julas bodskap handlar om håp, fred og glede.
I kyrkja er advent framleis starten på eit nytt kyrkjeår. Den første søndagen i advent markerer difor ikkje berre nedteljinga til jul, men byrjinga på ei ny vandring gjennom den kristne trua sine forteljingar.
Ei tid for håp
Gjennom meir enn tusen år har advent vore ein viktig del av norsk kultur og kyrkjeliv. Frå mellomalderkyrkjene sine messer til dagens adventsstakar i stovevindauga går det ei raud tråd av forventning og håp.
Når vi tenner det første adventslyset, deltek vi i ei tradisjon som knyter saman generasjonar av menneske. Det same lyset som vart tent i kyrkjer for fleire hundre år sidan, minner oss framleis om noko grunnleggjande menneskeleg: behovet for håp når dagane er mørke.
Advent fortel om ei ventetid som ikkje er tom, men fylt av håp, forventning om noko godt som skal koma. Og For kristne handlar dette om å ta imot Jesus Kristus på nytt ved julehøgtida. For mange andre handlar advent òg om fellesskap, ro og varme i ei travel tid. Slik held advent fram med å vera ei levande høgtid som bind fortid og notid saman, og som kvart år minner oss om at lyset alltid kjem tilbake.
Tekst: Malgorzata Anna Tveit
Kjelder
- Bibelen, særleg Jesaja-boka og evangelia om Jesu fødsel.
- Den norske kyrkja: informasjon om kyrkjeåret og adventstida.
- Store norske leksikon (SNL): «Advent», «Adventskrans» og «Kyrkjeåret».
- Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU): materiale om mellomalderkyrkja i Noreg.
- Den katolske kyrkja i Noreg: historiske framstillingar av advent og kyrkjeåret.
- Øystein Morten: Norsk mellomalderhistorie.
- Tarald Rasmussen og Einar Thomassen: Kristendommen – ei historisk innføring.
- Kyrkjemøtet og ressursmateriale frå Den norske kyrkja om adventsfeiring i Noreg.
