Kjære alle i Rønvik menighet!
Vinteren 2005 hadde jeg mine første oppgaver som prest her i menigheten. Som student ved Kirkelig Utdanningssenter i Nord (Tromsø) gjennomførte jeg praksisperioden min med Svein Malmbekk som veileder. Et drøyt halvår senere startet min lange tid som prestevikar, først i Rønvik, og senere ble jeg vigslet til prest i 2016. Siden da har jeg vært sokneprest i Sørfold. Nå som Kristin går ut i permisjon, avslutter jeg min tid i Sørfold og går inn i vikarrollen her hos dere.
Flere kjenner kanskje til mannen min, Dirk T. Gieselmann, som er sokneprest i Bodø Domkirke. Til tross for mange flyttinger, føler jeg meg først og fremst som meløyfjerding. Som ung prestefamilie kom vi til Nordland i 1993, og har siden bodd i Beiarn, Skjerstad og på Fauske. Sammen har vi nå fire voksne barn og svigerbarn, og fire herlige barnebarn. Jeg har passert 60, men er fortsatt meg selv – med stadig flere erfaringer. Hvem er jeg?
Jeg er skapt i Guds bilde – akkurat slik jeg er. Skaperverket er i stadig utvikling, og gjennom livet har jeg fått utforske ulike evner, egenskaper og synsvinkler. Jeg er glad i naturen, og det betyr mye for meg å bidra til å ta vare på Skaperverket. Jeg er ingen ivrig treningsentusiast, men jeg går gjerne turer, strikker, løser kryssord, jobber i hagen og reiser når muligheten byr seg.
Å følge kjærlighetsbudet om å elske Gud og min neste som meg selv er svært viktig for meg. I mange år har engasjementet mitt i Kirkens Nødhjelp hjulpet meg på denne veien. Prestetjenesten gir også stor mening, og som sokneprest ønsker jeg å ha fokus på alle aldersgrupper – alle er skapt i Guds bilde, slik de er. Variasjon og kreativitet i tjenesten gir meg mye glede. Jeg er glad i sang og ser frem til allsang, og forhåpentligvis plass i kor etter hvert.
En viktig del av min tjeneste er å gå sammen med de sørgende og lede avskjedsseremonier innenfor kirkelige rammer. Evangeliets budskap om vår tilhørighet til Guds evige rike gjennom troen på Jesu Kristi død og oppstandelse gir stor trøst å løfte fram.
Å være en del av et kristent fellesskap oppleves som alfa og omega, og jeg ser frem til å bli kjent med dere, dele Ord og Sakrament, be og synge sammen – flire, gråte og være sammen.
Hilsen sokneprestevikar Lisbeth Gieselmann