Fra storby i Brasil til lille Egersund

Hvordan oppleves det å flytte fra et fargerikt og livlig land som Brasil til lille, vakre Egersund? Vi har tatt en prat med Beto og Iarley, som deler sine ærlige, morsomme og tankevekkende refleksjoner om kulturforskjeller, Gud og tro – og der en av dem innrømmer at komle faktisk er ganske så godt!

Publisert:

Fra storby i Brasil til lille Egersund

Av Astri Svanes Haug

Iarley de Oliveira Domingos (20) og José Roberto Frezze Meireles (19) er begge fra Curitiba i Brasil. Det er en by med ca 1,8 millioner innbyggere, så det å komme til lille Egersund sier seg selv at har vært en stor forandring fra hva de er vant med.

Da de kom til Norge bar de på en del av de klassiske stereotypene.

Vi hadde hørt at nordmenn var kalde folk, forteller de med et smil, men den myten ble raskt avkreftet. Vårt første måltid sammen med dere, som for øvrig var en fin kveld, legger Iarley til, viste oss raskt at dere ikke var et kaldt folk.

Det kan være vanskelig å komme innpå dere, men jeg liker å finne ut hvordan en gjør det sier Beto. Dere blir kjent på andre måter enn oss, og når vi har funnet ut hvordan dere gjør det, har vi også funnet ut at en får ekte venner for livet. I Brasil kan vi bli venner med en ukjent på bussen. Det kan vi ikke her. Men vi synes det er helt fint at dere ikke setter dere ved siden av hverandre på tog og buss. Vi skjønner at dere blir kjent på andre måter. Men vi må innrømme at vi har lurt litt på hvordan dere i det hele tatt klarer å finne noen å gifte dere med, ler de godt begge to.

Beto forteller i tillegg at han liker hvordan folk behandler ham som brasilianer. De er nysgjerrige, stiller spørsmål om kulturen og tar godt imot vaner som en god klem. Jeg innrømmer gjerne overfor ham at det er ingen av mine venner jeg klemmer så mye som jeg har gjort med alle brasilianerne vi har hatt her oppgjennom tiden. Der har vi nok noe å lære.

Jeg lurer på om de kan fortelle litt om de opplever forskjeller i forhold til det å tro. De forteller at de på forhånd har snakket både med Gustavo, Vini og Luiza som har vært her tidligere og at de har forberedt dem på at vi ikke snakker like åpent om tro som de gjør i Brasil. Det er helt naturlig å dele tro i hverdagen, forteller de. De deler gjerne historier om bønnesvar og overnaturlige hendelser, snakker om prekener de har hørt, deler bibelhistorier. Gud og Jesus flettes mye mer naturlig inn i hverdagslivet. Vi har ulike uttrykk i Brasil som vi bruker i ulike anledninger som betyr gå med Gud og Gud velsigne deg, takk Gud og lignende er uttrykk som en bruker på samme måte som vi bruker «hadet». «Snakk gjerne med folk om Jesus og Gud også utenfor kirken» oppfordrer de!

Samtidig kan de oppleve at man i Brasil kan ha en tendens til å krangle mye om ideologi og teologi og at det diskuteres og argumenteres så mye at folk ikke lytter til hverandre. Der mener de at vi i Norge har noe å lære brasilianere. Vi snakker sammen på en roligere måte og hører på hva den andre har å si.

Kontraster

Livet i Brasil byr på en helt anne hverdag enn det vi kjenner i Dalane. Trafikken er et kapittel for seg. De ler litt når de snakker om at de kan gå over fotgjengerfelt her uten å risikere livet. Det er de ikke vant med. I Brasil krysser en gater med livet som innsats. Du går ikke over veien før du er helt sikker på at alle har stoppet. Her stopper bilene selv om en ikke har tenkt å gå over veien en gang. Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg går videre når noen har stoppet, sier Iarley.

Andre ting de har reagert på er gardinene hjemme i huset i Sandbakkene, der de bor. De er helt gjennomsiktige. Det er de ikke vant med. Vi må ha helt tette gardiner sånn at ikke folk kan se inn. Kanskje de planlegger et innbrudd dersom de ser hva vi har inne. Og så lar vi lysene stå på når vi går ut, sånn at det skal se ut som det er folk hjemme. Min pappa har lært meg opp i selvforsvar, forteller Beto. Vi har og alltid fått høre at dersom noen angriper oss, må vi bare gi dem det de vil ha. Ikke start en kamp. En kan aldri vite om de de har en kniv eller en pistol.

Mat, savn og tre ord om Egersund

På spørsmål om hva de synes om norsk mat sier Iarley: Vi skal nok overleve! med et skøyeraktig blikk. – Maten er god. Komle er veldig godt, sier Beto, Og sjokoladen? Den er amazing, slår de fast. Det må du skrive!

Selv om de trives, er det naturlig å kjenne på savnet etter familien, grilling og den ekte brasiliansk churrasco-festen – der storfamilien samles, barna spiller fotball, og de voksne koser seg med god mat og drikke. Beto har funnet restauranten Brasislia i Stavanger og sier at den ser ut til å være noe lignende denne fantastiske festen, så han mener at turen må nok gå dit en gang før han reiser hjem.

Når vi ber dem oppsummere Egersund med tre ord, er Beto sine 3 ord: – Egersund is very, very beautiful. Koselig, musikalsk, regn- og vindfullt er ordene Iarley bruker.

Beto er ikke helt fornøyd med sine 3 ord- han har mer på hjertet: – På portugisisk har vi et ord som er sterkere enn det norske «å savne». Det betyr at du virkelig, dypt kjenner på fraværet av noe. Jeg er jo her ennå, men jeg er helt sikker på at jeg kommer til å savne Egersund på den måten når jeg reiser herfra.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"