Av Kari Johanne Melhus
I Bibelen er fugler nevnt ca. 300 ganger, og duen er den som er nevnt flest ganger. Bibelen forteller at Gud, på den femte dagen i skapelsesuken, sa «Vannet skal myldre av levende skapninger. Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen» Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden» 1. Mos 1, 20-22
Martin Luther mente at vi kan lære mye av fuglene: «Dere forstår, Gud gjør fuglene til våre lærere og skolemestre. Det er til stor og vedvarende skam for oss når evangeliet gjør en hjelpeløs spurv til de vises teolog og predikant. Det finnes like mange lærere og predikanter som det er fugler under himmelen. Deres levende eksempel gjør oss forlegne»
Den kjente danske teologen Søren Kierkegaard sa det samme som Luther: «Hva er det å være menneske? Å, at vi kunne lære dette av liljene og fuglene. I samsvar med evangeliets oppfordring skal vi med alvor betrakte fuglene og liljene som våre lærere og gjøre som dem» (preken over emnet Liljene på marken og fuglene under himmelen).
De to teologene har helt rett. Fuglene er våre lærere. Jesus sa det slik: «Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?» (Matteus 6:26) Jesus oppfordrer oss her til å være fuglekikkere.
Spurven
Spurven er en av de vanligste fugleartene på våre breddegrader. Alle ser på spurven som en fugl som ikke har noen verdi. Det er ikke Bibelens syn. Jesus nevner spurven flere steder i evangeliene: «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud» (Lukas 12:6). «Uten ham som er Far for dere, faller ikke én av dem til jorden» (Matteus 10:29). «Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver» (Matteus 10:31). Denne ofte foraktede fuglearten lærer oss selvaktelse, noe som er viktig for alle mennesker. Mange av oss sliter uten grunn med mindreverdighetsfølelse. Alle mennesker på jorda har ifølge Bibelen verdighet, fordi vi alle er skapt i Guds bilde. Dette understreker Jesus når han taler om spurvene. Også i Jesu samtid var spurvene av liten verdi. Jesus valgte med hensikt den minst betydningsfulle fuglearten for å vise hvilken verdi hvert eneste menneske har i Guds øyne. Når ikke en eneste spurv er glemt av Gud, gjelder det i enda større grad hvert eneste menneske.