For snart 1 år siden, i mai 2023, var vi heldige å få besøk fra Vennkapsmenigheten vår i Beit Sahour ved Betlehem. Shireen Awwad, Nancy Khair og Sally Azar gjestet oss, bodde privat hos oss på Bekkelaget og på Torshov og deltok på ulike aktiviteter i menigheten. De fortalte om sine liv på Vestbredden og sitt kirkelige engasjement. Vi erfarte fellesskap og glede, delte erfaringer fra kirkeliv og hverdagsliv, snakket om våre jobber, barn, våre tanker om livet og våre fremtidsutsikter, slik vi gjør med venner som betyr noe for oss. Vi kjente at vi hadde mye til felles og mye å snakke om, som ga innblikk i hverandres liv i ulike virkeligheter.
Vi gledet oss til å fortsette kommunikasjonen på gjenvisitt til dem i mars i år, på vår planlagte menighetstur.
Så skjedde det grusomme. Terrorhandlinger mot Israel og krigshandlinger i Gaza har rettet verdens øyne mot området. Mer enn 10 000 barn er drept, folk står uten hjem og det aller nødvendigste. Hele familier blir utryddet, folk er påført store lidelser. Nøden er ubegripelig stor. FN undersøker om det som skjer kan regnes som folkemord. Vi sjokkeres som enkeltmennesker og strever med å tro at det vi ser er virkelig. Verden ønsker våpenhvile, men det er få tegn til dette pr nå.
Hvordan har så våre venner på Vestbredden det?
De er vitner til grusomheter og har fått en ytterligere usikkerhet inn i livene sine. Også på Vestbredden blir det drept barn hver dag. Mange har mistet nære slektninger i Gaza eller vet at slektninger lider etter skader, tap av sine kjære, av sult og uten nødvendig tilgang på medisinsk hjelp.
Vi i Vennskapsmenighets-komiteen (VMK) har holdt kontakt med dem, bedt for dem, tenkt på dem og spurt dem om hvordan de har det. Våre ord blir fattige og vi ønsker at derfor at de selv skal komme til orde. Vi vil her gjengi hovedpunkter i det de selv har fortalt oss om sin situasjon.
Deler av det praktiske menighetslivet fortsetter med Gudstjenester, Speideraktiviteter og Barnearbeid. Ved dugnadsinnsats og noe hjelp til finansiering har det blitt gjort utbedringer av kirkebygget. Munther Isaac, prest i vår vennskapsmenighet, uttrykker at de gjerne vil ha besøk. Han ber oss trosse vår frykt og vise solidaritet ved å komme på besøk i denne vanskelige tida.
Preses for norske biskoper Olav Fykse Tveit og Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd har nylig vært på besøk, noe Munther uttrykker stor takknemlighet for. Munther har også besøkt oss på Bekkelaget og «Over muren», en palestinsk-kristen fortelling, kom i 2023 ut på norsk. Den anbefales til Kontaktens leser for god bakgrunnsinformasjon.
Sally Azar, også prest, takker for vår solidaritet, men uttrykker også stor bekymring for land og folk. Midt i alt nærer hun et håp om at det må bli slutt på okkupasjonen.
Shireen Awwad uttrykker takknemlighet for at vi spør om situasjonen.
Hun ser at situasjonen i Palestina er verre enn noen gang. Krigen i Gaza påvirker alles liv, også på Vestbredden. Befolkningen føler seg sønderknust. Det er vanskelig å se noe håp i det folkemord som foregår foran øynene på verden og verdens ledere. Det er lite annet å gjøre enn å be.
Befolkningen utarmes også økonomisk. Folk har mistet levebrødet sitt. Virksomhet som var knyttet til turisme og annen virksomhet har opphørt. Det er 65 % arbeidsledighet på Vestbredden.
Vestbredden merker også økende vold fra IDF soldater. Uskyldige blir satt i fengsel. Mange barn og unge blir drept uten grunn. Det å uttrykke sannheten om det som skjer, fører ofte til beskyldninger om antisemittisme, med de følger det kan få for enkeltpersoner. Folk er redde og bekymret for framtida.
Som kirke opplever menigheten at det er veldig utfordrende å bidra til håp. Det er også vanskelig å drive skole (som Shireen har sitt daglige virke i).
Mange tenker på om de kan emigrere fra situasjonen.
Shireen viser til krigene i 1948 og i 1967 og sier at de som opplevde disse, tenker at situasjonen er enda verre i dag enn da.
Shireen avslutter sitt vitnesbyrd til oss med å si at vi trenger rettferdighet for alle. Krigen må stoppe! Vi må alle be til Gud om det!