Av prost Dagfinn Thomassen
Det er blitt brukt mange ord de siste dagene i landet vårt etter at kong Harald gikk bort. Mange av ordene har vært preget av takk og takknemlighet. Med god grunn. Takken har ofte vært rettet mot den kong Harald var i møte med mennesker, men også takk for de ordene han brukte. To anledninger er særskilt trukket fram:
- Talen i Oslo Spektrum etter terroren 22. juli 2011
- Talen i Slottsparken i anledning signingsjubileet i 2016
Dette understreker hvor viktig ord er. Ordene vi bruker skaper bevissthet som igjen skaper både holdning og handling. Det visste kong Harald. Derfor brukte han ord som vi nå hører har hjulpet mange og som har pekt på en vei videre for mennesker som strevde med livene sine. Talen i Slottsparken fikk homofile til å stå fram, og da han fikk besøk av en ungdom som hadde vokst opp med vold, sa han til henne: «Dette er ikke din skyld!»
Jeg mistenker at kong Harald har kjent til Henrik Wergelands dikt «Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange» fra skoletiden. Ordet «vi» brukes gjennomgående i dette diktet som er blitt kalt «Småbarnas nasjonalsang.» Det et ord som inkluderer og forener. Det er så mye bedre enn «dem» og «oss.» Og Wergeland fortsetter: «Et fedreland vi frydes ved, og vi vi ere mange.» Ja, kongen frydet seg over fedrelandet og kongeriket. Han var glad i Norge og sa at turene rundt i landet var det viktigste ved kongsgjerningen hans.
Etter hvert ble vi flere i dette landet; fra flere kulturer, med ulik bakgrunn, ulik tro og ulik legning. Likevel er Norge et vi. Til tross for det som skiller og skaper ulikhet, poengterte han det store vi. I arbeidslivet snakker vi ofte om å utvikle en vi-følelse hos medarbeidere. En opplevelse at vi er på samme lag, arbeider mot samme mål og at vi vil hverandre vel. Jeg synes vi opplever en vi-følelse i landet vårt akkurat nå. Det er i kong Haralds ånd. «Det heiter ikkje eg lenger, heretter heiter det vi», skrev Haldis Moren Vesaas. Det er ord å legge seg på sinnet disse annerledes dagene som vi nå gjennomlever. Heretter heiter det vi. Det er en god parole for å virkeliggjøre oppfordringen kong Harald en gang sa: «Ta vare på hverandre!»
En liten historie til slutt. Det hadde vært vigsling av ny biskop i Agder og Telemark i Kristiansand Domkirke. Det var snøslaps og vått ute. Etter gudstjenesten fulgte biskopen kongen ut. Begge var ikledd lave sko. Da de kom ut på torget, var det noen meter fram til bilen. Da sier kongen til biskopen: «Det er ikke nødvendig at begge blir våte på beina.» Så gikk han alene de siste skrittene mot bilen.
Biskopen fikk være tørrskodd resten av dagen mens kongen antakelig ble våt på beina. En liten historie som likevel forteller mye om kongens sinnelag og hvordan han møtte mennesker. Det er all grunn til å takke og være takknemlig.
Guds fred over kongens gode minne!