En dag tok han til vettet. Bet skammen i seg og innrømmet at han hadde tatt feil. Bokstavelig talt snudde og vendte hjem.
Fortellingen, sier Jesus, er en fortelling om hvordan vår Far i himmelen lar oss styre oss selv. Vi er fri til å ta våre egne valg. Også når de er dumme. Men hjemveien er alltid åpen. Vår Far i himmelen gleder seg over å se oss igjen.
Bots og bønnedag er en glad-dag. Det er en dag for å gjøre opp status. Sjekke ut om vi er "hjemme" i våre liv. Dagen gir anledning til å ta opp status. Be om tilgivelse for de feile valgene vi tok. Og samtidig kjenne på at Gud smiler og sier han forstår. Du er alltid hjertelig velkommen hjem. Å gjøre bot betyr å være ærlig om seg selv. I kirken legger vi sannheten om våre feil og svik frem for Gud og ber om at han fornyer kjærlighetens kraft og styrke i oss.
Og så går vi glade videre. Tilgitte og fornyet
Ole Elias Holck
Bildet er Rembrandts maleri om den hjemkomne sønnen.
Tekstrekke III
Bots og bønnedag
26.10.2025
Evangelietekst
Lukas 15,11–32
Sønnen som kom hjem
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ 22 Men faren sa til slavene sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av slaveguttene og spurte hva som var på ferde. 27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg slavet for deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ 31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»