Velkommen til Ottestad menighet! Ved DÅP, BRYLLUP & GRAVFERD ring kirkekontoret 625 78930 (man-fre 10-14) post.stange@kirken.no
Browseren din har feilaktig blitt gjenskjent som en bot utifra User-agent verdien = Mozilla/5.0 AppleWebKit/537.36 (KHTML, like Gecko; compatible; ClaudeBot/1.0; +claudebot@anthropic.com) . Vi hadde satt stor pris på om du kunne sende denne feilmeldingen til: skjeri@kirken.no slik at vi får fikset dette for deg og alle andre med samme browser
Søndag 14.juni handler om selskap, om en vennlig invitasjon og en avvisning. Det er gjerne en hake ved det meste. En forside har gjerne en bakside. Slik med denne invitasjonen også. Verten er sjenerøs og inkluderende. Velkommen, her skal det bli fellesskap.
28. juni skal vi vandre fra Ottestad kirke og bort til dit det gamle kirkestedet var. Dagen er for alle, men 9 og 10-åringene får en spesiell invitasjon i posten.
Søndag den 26.april skal konfirmantene her i Stange kommune gå sin pilegrimsvandring fra Tangen kirke til Stange kirke. Slik skal de få erfare at troen også sitter i bena. Tro er bevegelse. Tro er å være på vei. Tro er på en eller annen måte å være på kirkevei. Tro handler om å være i bevegelse. Det er en bevegelse som kan uttrykkes ved å gå på bena, men like gjerne ved å gå i tankene. Slik vi gjør det når vi sitter i kirken, eller leser vår aftenbønn, eller blar i bibelen. Tro er bevegelse inn i en stor og grensesprengende verden.
På den tredje søndagen i påsketiden, 19.april, møter vi en som vil lede oss. Han kaller seg seg for en gjeter, - eller hyrde sa vi da jeg var ung. Noen vil svare: jeg trenger ingen til å lede meg. Jeg leder meg selv. Men verden rundt oss forteller oss at denne verden er i ferd med å gå seg vill. En pave taler høyt og tydelig om at vi går oss vill i makt og selvforherligelse. Så peker han på Gjeteren. Han peker mot evangeliet, - mot det rette og gode. Leo siterer Jesus og håper verden vil høre: Salige er de som skaper fred.
Søndag 5. april er det påskedag. Da starter den egentlige påskeuken. Uken frem til påskedag er den stille uken. Med påskedagen starter den første uken i den nye tiden. Langfredagens død og påskeaftens store, triste taushet blir på påskedag snudd om til jublende glede. For å feire og glede seg over denne livsforandrende begivenheten har vi kirker. Fra små og store kirke veden rundt runger det nå et gledens halleluja.
Med palmesøndag begynner den stille uken. Selv om palmesøndag er alt annet enn stille. Starten på den stille uken er et jublende seierstog. Jesus kommer til Jerusalem og blir hyllet som den befrier og konge folket trodde han var. Jo, han var både befrier og konge, men på en annen måte. Han skulle ikke herske verken med sverd eller soldater. Hyldesten han mottok var rett og riktig. Og hyldesten skapte frykt i de styrende kretser. De så ikke at hans vei til Jerusalem handlet om en kamp om sjeler , en kamp om livet i menneskene. Det er riker, kongerikene inne i oss, kampen Jesus kjemper står om.
Mange par har opplevd at å vente på en fødsel forandrer livet. Å få barn er et under. Det innebærer både nytt ansvar , nye gleder og nye utfordringer. Graviditeten til Maria forandret ikke bare en familie, den endret en verden. På søndag den 22. mars feirer vi den store hendelsen. Det er en glad-dag. Maria får himmelsk oppdrag. Gud vil la seg bli en av oss. Han vil dele kår og hverdag med sin verden og sin skapning.
Søndag 8 mars er det kvinnedagen. Men kirkens tekster denne søndagen er ikke lett å kombinere med en fest for kvinnene. Tvert om er det to menn det egentlig skal prekes over. For i prekenlistene er det foreslått at prestene skal tale ut fra fortellingen om Saul og David slik vi har den i 1,Samuels bok kp 18. Det er ingen enkel oppgave. For her presenteres vi for tanker som står i strid med søndagens evangelium.
Søndag er det 2. søndag i faste. Det er gudstjeneste i Ottestad kirke . Dagen handler om Jesus som er kommet for å gjøre det som er i stykker helt igjen. Når lidelser og smerter rammer oss faller mye sammen. Vi leser om hat og krig, om par som krangler og slår. Sykdom knuser drømmer, ødelegger dager. Jesus er en motsetning til alt som er med og river ned. Undrene som Jesus gjør handler om det motsatte av ødeleggelser.. Han vil gjøre det ødelagte helt igjen. Han vil skape håp der drømmer er knust. Han vil reise opp det som er falt sammen. Poenget med undrene er ikke å vise at Jesus er mirakelmann. Poenget er at Jesus er kommet med krefter som skal gjøre oss hele igjen, gi oss styrke når vi er svake, håp når vi er håpløse, fellesskap når fellesskap er ødelagt, liv når døden stjeler livet.
På kommende onsdag er det askeonsdag. Så er fasten i gang. Men før den onsdagen er det både palmesøndag, blåmandag og feitetirsdag. Det vil si at det er karnevalstid. Det er tid for de glade fester og gode ablegøyer tre dager til ende. Slik var det i alle fall. Nå er det karnevalstid både sent og tidlig. Men det skulle være disse tre dager. Tre dager for å fete seg opp og ha det gøy. For med fasten skulle alt være nøysomt og alvorlig. Fasten var tiden for å følge Jesus fram til påsken, hans død og korsfestelse.
Denne søndagen (8 februar) kaller vi Kristi Åpenbaringsdag. Navnet har den fra en hendelse som de tre disiplene Peter, Jakob og Johannes fikk oppleve. Det var en opplevelse som nok mange kunne tenke seg å ha fått oppleve. Selv om den var litt skremmende. (Les fortellingen nederst). De hadde blitt med Jesus opp på en fjelltopp. Og plutselig ble alt forandret rundt dem. De så Jesus løftet opp foran dem, kledd i hvite kær og de hørte en stemmer.
Fredag er samefolkets dag. Kirken i alle avkroker i landet gratulerer med dagen, slik konge og storting gjør det. Fredag er offentlig høytidsdag og flaggdag. Til lykke med dagen! Der det denne fredagen holdes festgudstjeneste skal evangeliet leses fra Matteusevangeliets femte kapittel. Ordene er fra bergprekenen. Evangeliet handler om at vi alle har fått i oppdrag å bære lyset videre. Vi skal bevare dette lyset vi har fått. Ved å bevare lyset er vi lik saltet, det saltet som gjennom generassjoner bevarte den næringsrike maten.
Februarmåneden begynner med en glad-nyhet. På søndag får vi å vite at Gud gir seg selv ut til alle. Vår Far i himmelen blir avbildet som en såmann. En mann som strør ut sitt såkorn til høyre og venstre, til alle slag av folk. Såkornet sås ikke ut til en bestemt gruppe, - de fromme, de spesielt interesserte. Såkornet sås utover de som hører like mye som de som ikke hører. De som er likegyldige, like mye som til de som ikke vil ta imot noe såkorn overhode. Dette arbeidet, å være såmannes medarbeider, er kirkens oppgave. Kirken skal bistå i å så ut Guds sjenerøsitet og gaver til alle og enhver.
SØNDAG 25. januar er det felles gudstjeneste for alle menighetene i Stange på Vollbo i Stange sentrum. Da prekes det kanskje over en annen tekst enn den som er tradisjonelt denne søndagens. Her er min kommentar til fortellingen om den blinde mannen i Jeriko. Det var nok mange blinde og svaksynte på Jesu tid. Det fantes få midler som kunne hjelpe på de mange øyensykdommer. Poenget er her, som i så mange andre situasjoner Jesus kom opp i, ikke å vise at Jesus er en mirakeldoktor. Undrene Jesus gjør skal fortelle oss om hvem Jesus er. Jesus er ikke, og skal ikke oppfattes, som en omvandrende undergjører, men en som åpner opp det indre blikket , den åndelige verden. Lukas forteller om en mester som vil åpne opp for et større og videre syn på livet.
Det var urolige tider den gang Johannes og Jesus møttes ved Jordan-elven. Mye i verden var i ulage Det er urolige tider nå også. Heldigvis står noe fast. Noe er ved det samme. Det finnes en verden som ikke kastes om kull ved noens lederes påfunn og galskap. Som Jesus-verdenen. Den dagen Jesus kom til Jordan-elven for å bli døpt viste Gud oss at en ny tid hadde begynt.
Vise menn drar til Betlehem. En reise som antagelig var både lang og anstrengende. Hvorfor dro de? De dro fordi nå var tiden dere da et gammelt profetord skulle skje, bli til virkelighet. Nederst i artikkelen er både den fortellingen om de vise menn på reise, som Matteus forteller, og teksten fra profeten Jesaia som forteller hvorfor de dro. De dro for å finne lyset: Folkeslagene går mot ditt lys, konger går mot din soloppgang, skrev profeten. De vise menn representerer folkeslagene. Stjernen fortalte at lyset er på vei. De gikk og de fant lyset. "Herren" er solen som går opp over folkeslagene, slik profeten skrev. Og dette lyset gjorde kong Herodes redd. Slik alltid sannhet og lys gjør dem redde som lever med mørket som følgesvenn.
Det er jul. Det er jubel. Det er englenes sang. Det er vise menn som søker stjernen. Det er gjetere som blir engstelige og dyra på båsen som undrer seg. Og alle hjerter gleder seg, - på tross av vansker og sorger og mangler. Ja nettopp det: PÅ TROSS AV! Selv om vi synger "Glade Jul" aldri så høyt, så er det jo ikke glad jul i verdens mange kriker og kroker. Det var det ikke på Jesu tid heller.
Ingen kan vekke noen opp fra det døde. For oss er døden absolutt. Våre døde kommer ikke tilbake. Det er bare en som kan gjøre liv av døde. Bare han som skapte oss og pustet livsånden inn i oss, kan gjøre det. Ved å vekke den unge piken opp av det døde viser Jesus at han har Guds kraft i seg. Han er Gud sendt i et menneskes kropp. Det er søndagens enkle og klare budskap. Det som er mer uklart er hvorfor de som var der ikke skulle fortelle om underet?
Vi vil alle være kloke. Gjerne være vise også. Det må være fint å være både vis og klok. Det må være fint alltid å ha oversikten og kunne skille mellom hva som er rett og klokt. Men hvem av oss har det slik? På denne siste søndagen i september handler teksten om visdom og om å velge riktig. Jesus forteller om lekende barn som ville ha med seg noen å leke med, men ba de om det ene så gikk det ikke, og prøvde de med det andre så gikk ikke det heller. Slik var det også når folket snakket om Johannes,- de visste ikke hva de skulle mene om ham. Snart det ene så det andre. Så kanskje det kan være lurt i stedet å satse på Visdommen?
Denne helgen, 19 -21 september er alle konfirmantene i Stange-menighetene på konfirmantleir på Mesnalia, på Camp Sjusjøen. Det er en fin helg å være på leir på, for denne helgen er temaet i kirkene Kjærlighet , kjærlighet med stor K. Guds kjærlighet, den kjærlighet han gir oss.. Denne kjærligheten er noe mye mer, og annerledes, enn forelskelses-kjærlighet. Denne kjærligheten er Guds vesen. Fra Gud strømmer kjærligheten mot oss. Kunsten er å ta imot den og å gi den videre. Kjærligheten har mange uttrykk: omsorg, nåde, inspirasjon, forsoning, fred, Veien, Sannheten, godheten, visjon, Hellig ånd, kraft, trøst, og mer til.
Denne søndagen, 14.september, er det konfirmantpresentasjon i Ottestadkirken kl 18. Så kan det godt være at konfirmantpresten velger seg enn annen tekst enn den som er satt opp på dagen. Jeg dveler likevel ved den teksten som kirken har satt opp som dagens evangelium. På denne søndagen sier Jesus rett ut at i Guds rike snus ting gjerne på hode.
Fra august trådde Hilde Johannesen inn i tjenesten som vikarierende prostiprest i Hamar prosti, og vil blant annet ha Ottestad som en av sine menigheter. Hun kommer fra helsevesenet, med bakgrunn som sykepleier, og er nå i ferd med å avslutte prestestudiene. Erfaringen med å stå tett på mennesker i sårbarhet og livsforvandling, tar hun med seg inn i prestetjenesten – med et ønske om å møte mennesker med varme, tro og lyttende nærvær. Hilde presenterer seg slik:
Denne siste søndagen i august er det barna som får være i sentrum i Ottestad kirke. Det er tre dåp og noen større barn som skal få sin kirkebok. Da kan det være at presten Gunnar velger en annen tekst å tale over enn den som er det fastsatte evangelium. Selv om det lyder en annen tekst i kirken på søndag kan det være vel verd å reflektere litt over den teksten som står i gudstjenesteplanen. ( se nederst i atikkelen)
Søndag 24. august er den 11.søndag i treenighetstiden. Denne søndagen er det ikke gudstjeneste i Ottestad men en felles gudstjeneste kl 18 for alle menighetene i Stange. Fokus er på diakoni, kirkens omsorgsarbeid. Det skjer på Vollbo, kirkesenteret i Stangebyen, vis-a-vis Rådhuset. På formiddagene i kirkene leses søndagens tekst slik dere finner den nederst her. Teksten har et uttrykk som trenger en forklaring: "Hvis dere blir i mitt ord". Går det an å være i et ord?
Denne søndagen, den 10. søndag i treenigheten, 17. august er det ikke gudstjeneste i Ottestad. Men teksten er likevel vel verd å tenke litt over. Alt henger sammen med alt, sies det. Noen ganger er det i alle fall sterke sammenhenger. Som det med tilgivelser. Vi hørte sist søndag om at vi skulle se å få bjelken ut av egne øyne før vi bryr oss splinten i min brors øyne. Jeg må lære å gjøre opp med meg selv før jeg gjør opp med min neste. Det handler om viktige verdier som ydmykhet og sannhet. Jeg må våge å ta noen runder med meg selv før jeg går noen runder med andre. Det gjelder også når andre har gjort feil mot meg.
Søndag 10. august er det gudstjeneste i Ottestad kirke. I gudstjenesten døpes tre barn, og søndagens evangelie-tekst kan du lese nedenfor. Søndagens tekst hos Matteus (samme tema har du hos Lukas) kaller på litt sjelegransking. Ikke på selvopptatt studier av oss selv. Uff, nei. Selvopptatte mennesker skaper lite av positive ringvirkninger. Men sjelegransking er helt nødvendig. Et kritisk blikk på oss selv kan gjøre mye godt. For sjelegranskningen handler ikke om selvopptatthet, men om selvbevissthet, slik at jeg mer vet hvem jeg er og hva som driver meg. Jeg trenger en god og ærlig og sunn selvbevissthet, skal jeg være til hjelp og nytte for andre.
Søndag 3. augus har et klart og enkelt budskap: Du skal elske Gud og din neste. Her er troen uttrykt i all enkelhet. Ikke noe om og men. Ikke lange utredninger. Ikke dype teoretiske forklaringer. Enkelt og greit. Skjønt enkelt er det vel ikke når det skal settes i praksis? Men det er i alle fall forståelig. Og til å huske.
Ottestad kirke er 300 år i 2031. Menighetsrådet ønsker at jubileumsboken skal komme ut før jul i 2025. Vi har arbeidet med denne allerede flere år og er nå klar for å ta imot kirkeminner fra folk flest. Har du en opplevelse i eller rundt kirken som du har lyst til å dele, send det – gjerne sammen med et bilde – til asashaugen@gmail.com. De som får kirkeminnet sitt på trykk i boken, får kjøpt den til halv pris! Så tenk etter – men ikke for lenge! Vi ønsker å få inn så mange kirkeminner som mulig innen 15. september. (Tegningen er laget av Rudolf Vie og er en ide om hvordan kirken så ut da den var nybygget i 1731, - panelet utenpå kom mye senere)
To virkeligheter møter hverandre søndag 27. juni. Teksten handler om en kvinne som er utstøtt av fellesskapet. Men så takket være Jesus blir hun inkludert igjen. De to virkeligheter handler om to forskjellige bevegelser, den ene bevegelsen som samfunnet sto for, støtte kvinnen vekk. Den virkeligheten Jesus står for trekker henne inn i fellesskapet. Jesus inkluderer dem andre har ekskludert.
Denne søndagen (den 6 i treenighetsstiden, 20/7) får vi servert en uvant tanke, uvant for alle som mener at Gud er en som handler på egenhånd. Gud er jo majestetisk, annerledes, suveren, har all makt. Det spørs. På denne søndagen gjør Jesus det klart at han må ha medarbeidere. Noen å sende ut. Noen som kan fortelle. Noen som kan gå i hans sted.
Når vi leser søndagens tekst fra Matteusevangeliet (5. s. i treenigheten, søndag 13 juli) må vi ha i bakhodet at da teksten ble skrevet var situasjonen slik at det ikke bare var idyll i kirken, ikke da heller. Selvsagt var det uenigheter om hvordan de skulle oppfatte fortellingen om Jesus. Det hendte at menigheten kunne "miste" venner. Så gjaldt det, da som nå, å finne sammen igjen. Snakke sammen og prøve å forstå. Jeg leser tekstene på søndag som fortellinger om hvor viktig det er å holde sammen, i uenighet og når det er motsetninger. Slikt samhold gir glede.
Søndag 6 juli handler både om kunnskap og lederskap. Vi har behov for begge deler. En skipper må ha en kurs å seile etter og kunnskap om å seile. Vi er alle skippere på vår egen skute. Da er det stor hjelp i å både kjenne seilingsreglene og ha et mål å sette kursen etter.
Søndag den 22. juni holder vi gudstjeneste i Utvandrerkirken. Utvandrermuseet markerer at det i år er 200 år siden den første organiserte utvandring til Amerika skjedde. Kirken var selvsagt med folket som vandret ut. Kirken var et ankerfeste i en ny og ofte vanskelig verden.
Torsdag 24. april var en sstor dag fori misjonsprosjektet vårt! Endelig kunne de feire at Bibelen på kassonké var klar for presentasjon! Dette har vært et stort samarbeidsprosjekt mellom norske misjonærer og lokale kirkeledere gjennom mange år.
Trosopplæringa skal gi alle døpte fra 0 - 18 år mulighet til å bli kjent med den kristne tro og finne sin plass i menighetens fellesskap. Dette skjer ved at barn og unge får lære om det mest sentrale i den kristne troen og ha fokus på opplevelse, erfaring og deltakelse.
Tangenmenighetråd , Romedal menighet, Stange menighet og Tro-Øst og Vest har egne facebook sider. Her kan du ta en titt på alle fire og se hva som er i fokus der.
Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:
Se instruksjoner for din nettlester under:
Internet explorer
Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"
Chrome
Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista
Firefox
Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert
