Jeg tror dette er min absolutte favoritt-tekst i Bibelen. Hvorfor? Fordi jeg kjenner meg sånn igjen. Ikke på den måten at jeg har vært på fjellet, hørt stemmer og sett Jesus forvandlet. Men likevel, også i mitt liv har det vært hellige øyeblikk. Også jeg har kjent meg berørt av Jesus og av det hellige. Noen ganger har det vært så sterkt og så overbevisende at jeg ikke har ønsket å gi slipp, men holde på det så lenge som overhode mulig.
Som vanlig er det Peter som går lengst: -La oss bygge hytte!
Hvor mange har ikke tenkt tanken, og gjort nettopp det, bygd hytte på stedet der de gode opplevelsene og minnene oppsto, for å bevare dem, for å sutte lengst mulig på karamellen?
Det ble ingen hyttebygging med Jesus denne dagen. Men for en utrolig opplevelse det må ha vært, å høre den veldige røsten fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!
Like etterpå ble de ført ned fra fjellet, ned til hverdagen. Det er som om Jesus sier, det er her livet er. Det helt alminnelige livet, ditt og mitt – for alltid berørt av Jesus og det hellige.
God helg!
Av Rolf Steffensen, prest i lulesamisk område