Ord til minne om Arne Bakken (1948 - 2026)
av biskop i Nidaros, Herborg Finnset og biskop i Hamar, Ole Kristian Bonden
«Om disse tier, skal steinene rope», skrev evangelisten Lukas. Her fant Arne Bakken sin nisje. Han var i sin spiritualitet opptatt av å gi det tause en røst: At naturen, og særlig at kirkebyggene av stein eller tre måtte få komme til orde. Og han fikk naturen og kirkebyggene til å tale.
Dette gikk innholdsmessig inn i den nye pilegrimssatsningen fra begynnelsen av 1990-tallet. Arne Bakken var sentral i arbeidet med tre prosjektrapporter og han ble på denne måte en hovedbidragsyter til dette nye satsningsområdet. «Livet beveger seg til fots», var tittelen på den siste prosjektrapporten fra 1997. Pionerarbeidet resulterte i at pilegrimsvandring nå var lansert.
Arne Bakken var mest opptatt av innholdet i satsningen og så pilegrimsarbeidet som en pedagogisk metode. Det var en vei til dypere erkjennelse og forståelse. De som fikk det privilegium å høre ham meditere ute i naturen eller bli med på hans vandringer i Nidarosdomen eller Hamardomen, opplevde at stein og arkitektur fikk ånd og liv. Det kan fremdeles oppleves gjennom hans unike bøker om disse domkirkene (1997 og 2009). «Det ånder himmelsk over støvet» skrev Grundtvig i sin store pinsesalme. Det karakteriserer også Arnes pilegrimsspiritualitet.
Han siterte ofte den svenske nobelprisvinner Tomas Tranströmers katedraldikt «Romanska bågar»: «Inne i den veldige romanske kirken trengte turistene seg frem i tussmørket … Skam deg ikke for at du er menneske, vær stolt! Inne i deg åpner seg hvelv bak hvelv uendelig. Du blir aldri ferdig, og det er som det skal». Dette oppsummerer Arnes livsprosjekt: å bidra til at hvelv etter hvelv i menneskenes sinn kunne åpne seg.
For ham utgjorde tilværelsen en helhet. Det er ingen motsetning mellom det åndelige og kroppslige, tro og natur eller kristendom og kultur. Alt er deler av en helhet. Pilegrimen er en helt spesiell kommunikasjonsplattform hvor mennesket og Gud kan møtes – og hvor begge kan være subjekt på sine egne premisser. Arne Bakkens store bidrag er å ha gjort pilegrimen til en ny måte for folk å møte kirken på og en ny måte for kirken å møte folk på. Han sammenfattet sine tanker i sin siste bok fra 2017 om «Pilegrim – folk, kirke, kosmos».
Arne Bakken f.1948 var fra Hodalen i Nord-Østerdal. Der var folk og kirke ett. «Jeg kan ikke huske at jeg opplevde noen motsetning mellom folkeliv og kirkeliv i min oppvekst», erindret han. Han har eksamen både fra landbruksskole og i folkeminnevitenskap. Som prest ble han knyttet til Trondheim – både som menighetsprest på Sverresborg fra 1978, studentprest, kapellan i Nidarosdomen og fra 1994 som landets første pilegrimsprest. Til slutt var han sykehusprest på det regionale sykehuset. Det var etter forslag fra Arne at det nybygde sykehuset på Øya ble hetende St. Olavs hospital.
Han brøt opp fra Trondheim etter 25 år i byen og ble i 2003 pilegrimsprest i Hamar. Også den flyttingen tolket han: «Det var blant grundtvigianerne på Sagatun at salmen «Deilig er jorden» ble sunget for første gang i Norge!». Hamar var dermed et sted han kunne være. Han var knyttet til Hamar bispedømmekontor helt til han gikk av i 2016. Han fortsatte å bo på Hamar også noen år som pensjonist. Så gikk veien tilbake til røttene. Han hadde skrevet bygdebok om Hodalen i 2017 og flyttet til Tolga i 2025. Han ville begraves i Nord-Østerdalen, der han kom fra.
Vi minnes Arne Bakken i dyp takknemlighet.