For mange kristne i Jerusalem og på Vestbredden er dette ikke teologi på avstand, men en virkelighet prega av utrygghet, frykt og tap. Oslo biskop Sunniva Gylver var i vinter på sin første reise til Israel og Palestina. Her fikk hun bekreftet de dramatiske nyhetene som stadig kommer fra regionen, og besøkt flere av de hellige stedene.
– Det var sterkt å komme dit for første gang og besøke fødselskirken i Betlehem, gravkirken og Getsemane, Via Dolorosa og Oljeberget, og lære enda mer om historien, sier biskop Sunniva.
Under årets påskehøytid var flere av disse stedene stengt av israelske styresmakter, angivelig av hensyn til sikkerhet. Under ramadan var Al-Aqsa moskeen og området rundt stengt av samme grunn.
Biskop Sunniva fortalte om reisen til Klassekampen. Noe av det som gjorde sterkt inntrykk var de daglige ydmykelsene og apartheidpolitikken som sivile palestinere opplever, blant annet ved de utallige sjekkpunktene styrt av det israelske militæret. Hun peker også på en realitet hvor det stadig blir færre kristne i det landet der kristendommen oppsto.
Kristent nærvær under press
Samtidig som verdens oppmerksomhet har vært rettet mot krigen i regionen, har israelske styresmakter fortsatt med systematisk overtaking av okkupert land i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Voldelige bosettere tar over jord fra palestinere, både muslimer og kristne.
Kristne utgjør en liten minoritet i området, og det gjør nærværet særlig sårbart. I Beit Sahour, utenfor Betlehem, der Bekkelaget og Ormøya menighet har en luthersk vennskapsmenighet, er kristne familier nå i ferd med å miste landområdene sine.
Også i Taybeh, en by med lange kristne tradisjoner lenger nord på Vestbredden, særlig kjent for sin olivenolje og ølbrygging, flykter kristne familier. De færreste kommer tilbake.
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Einar Tjelle, advarer om situasjonens alvorlighetsgrad.
– Dette er en systematisk etnisk fordriving av palestinere. Å ikke erkjenne det, er å lukke øynene for realiteten, sier han, og viser til biskop Haddads oppmoding om at trygghetsargument ikke må kvele engasjementet for rettferdighet og menneskeverd.
Kall til solidaritet
Knesset har nylig vedtatt en lov som gjør dødsstraff ved henging obligatorisk for de som blir dømt for drap på israelere. Loven gjelder bare palestinere og kan ikke ankes. Både Tjelle og biskop Sunniva understreker at dette et alvorlig brudd med prinsippet om likhet for loven, i tillegg til det uhyrlige med dødsstraff i seg selv.
– Det er ikke bare palestinere som taper når rettsstaten blir svekket. Også det israelske samfunnet blir skadelidende. Mange jøder, også i Norge, lever nå med sorg og utrygghet, minner Tjelle om.
Kirkeledere i Jerusalem ber kirker verden over om støtte. Den norske kirke er tett knyttet til sin lutherske søsterkirke i Jordan og Palestina, som nå står i ein særs krevende situasjon.
– De ber oss be sammen med dem, tenne lys for rettferdighet og snakke sant om situasjonen deres. Når vi holder fast ved at dette ikke er en religionskonflikt, men et spørsmål om rett og galt, blir kallet vårt tydelig: Vi skal være fredsskapere, sier Tjelle.
Gjennom bønn, solidaritet og økonomisk støtte kan Den norske kirke være med og holde oppe et levende kristent nærvær i landet der påskedramaet fant sted.
I kraften av oppstandelsen skal kjærligheten seire.
Gi et bidrag
Oslo biskop Sunniva Gylver oppfordrer både menigheter og privatpersoner til å bidra.
– Det er enorm kraft i å komme sammen i bønn, i lystenning og å gi offer sammen. Både menigheter, organisasjoner og privatpersoner kan være med på å gjøre en stor forskjell for kristne kirker, skoler og sykehus i landet hvor Jesus ble født, og vise at menneskene som bor der ikke er glemt av verdenssamfunnet, sier hun. Biskopen oppfordrer også til å vise omsorg for og be om trygghet for vår jødiske minoritet og stå opp mot økende antisemittisme, samtidig som vi snakker sant om det palestinerne utsettes for.
Postboks 799 Sentrum
0106 Oslo
Ref: Offer ELCJHL 1101330-611