Neste år er det 500 år siden reformatoren Martin Luther slo opp sine 95 teser på døren til Slottskirken i Wittenberg. Tesene var et oppgjør med avlatshandelen i den katolske kirke. Men Luther tok ikke bare avstand fra uheldige sider i kirkens mangfoldige praksis – han bekreftet og fremelsket de mange gode sidene ved denne praksisen. Blant dem stod musikken i en særstilling. Luther mente at ingen andre kommunikasjonsformer kunne måle seg med musikken. Selv språket kommer til kort sammenlignet med den. Begrunnelsen er ganske enkelt at musikken når inn til menneskenes hjerter. Derfor har den lutherske kirken alltid vært fylt av musikk. I særdeleshet gjelder det for gudstjenesten. Det er nærmest umulig å tenke seg en luthersk høymesse uten musikk, den er så vevet sammen med gudstjenesten at vi nettopp derfor ikke tenker på den.
Den norske kirke er i ferd med å sluttføre en lang prosess hvor gudstjenesten fornyes, ikke minst musikalsk. Det betyr at alle landets 1600 kirker og menigheter har prøvd ut ulike musikalske sjangere i gudstjenesten. Noen har endt opp med å beholde det tonespråket de har benyttet seg av tidligere, fordi det er slitesterkt og av høy kunstnerisk kvalitet. Her står verkene til komponisten Trond Kverno i en særstilling. Andre menigheter har tatt i bruk nye musikalske uttrykk fordi menigheten ønsker å få nye impulser inn i sin gudstjenestefeiring.
Hva kan du så møte i en gudstjeneste i dag? Klassisk musikk fra de store mesterne i norsk og europeisk kunsthistorie. Modernister som har utfordret tradisjonen gjennom å skape nye og krevende opplevelsesrom basert på, men også i brudd med, den klassiske tradisjonen. Rytmisk basert musikk innenfor sjangere som jazz, gospel, blues, rock og viser. Og ikke minst vår rike salmetradisjon, som er en av bærebjelkene i vår kultur. Den posisjonen er opparbeidet gjennom generasjoner, og står fortsatt sterkt. NRK TV sin salmemaraton fra Vår Frues kirke i Trondheim er et eksempel på det. Da valfartet det kor til Trondheim fra nær sagt alle deler av Norge. Fornyelsen av salmetradisjonen er et annet viktig stikkord. Den nye salmeboken er nå tatt i bruk i landets kirker. Samlingen omfatter de fleste musikalske sjangere, og mange av våre fremste komponister og poeter er representert der.
I Oslo bispedømme er det 60 kirkerom som fylles med musikk nærmest hver dag i uken. Vi kan alle oppsøke disse unike rommene og la musikken nå inn til hjertene.