Anna Runesson er pilegrimsprest og daglig leder for pilegrimssenteret i Oslo. Hun forklarer at Oslo er et nav når det kommer til pilegrimsleder.
-Herfra starter østleden, som går via Stovner og nordover, mens vestelden går innover i marka ved Bærum og nordover derfra. St.Hallvardsplass er også endepunkt for leder fra Vestfold og fra Sverige, via tidligere Østfold. Dette gjør St.Hallvardsplass både spennende og unik, sier hun.
Derfor ønsket hun og senteret også å være nærmere startpunktet for ledene. I hele sommer holder Pilegrimssnteret hus i Bispegården.
-Herfra sender vi ut og tar imot pilegrimmer. Fra senteret ved Gamle Aker kirke er det kun én av ledene som går, så vi opplevde å gå glipp av pilegrimmer. Jeg trur også det er en fordel for Oslo bispedømme og bispegården å ha oss her i sommer. Pilegrim er en lavterskel samtalestarter, det er interreligiøst og økumenisk, sier hun.
Andrea sammen med pilegrimsprest Anna Runesson.
Tyske bøker
En av de som tidlig denne sommeren er innom Pilegrimssenteret på sin vei, er tyske Andrea. Hun skriver pilegrimsbøker på tysk fra de norske ledene, og koser seg på tur. Hennes anbefaling er å ikke legge ut til Trondheim som første tur.
-Det er en lang tur. Tidlig på sommeren kan det være snø. Begynn med Borg-leden, for eksempel.
Populært
Etter to år med pandemi, merker pilegrimssenteret i Oslo stor pågang av utenlandske vandrere som ønsker å gå pilegrim i Norge. I år har de også startet tidligere enn før. Vanligvis begynner sesongen i midten av juni.
-I år kom det pilegrimmer allerede i begynnelsen av mai, med snø i skogen og på Dovre. Det var litt spennende, ler Runesson.
- Mange opplever at den klassiske leden i Spania, Santiago de Compostela, begynner å bli ganske full. det er veldig mange som går den. Dermed har de oppdaget Norge, hvor man får mer stillhet og ro under vandringen.
Samtidig har de som oppdaget de norske pilegrimsledene under pandemien, fortsatt å gå.
-Andelen nordmenn økte kraftig i pandemiårene. Disse fortsetter også i år, så det er både mange utlendinger og mange nordmenn, sier Runesson fornøyd.
Pilegrimssenteret fylte 25 år i fjor.
Overgang
Antallet pilegrimmer langs de norske ledene øker med tyve prosent i året. Runesson forteller at det er mange beveggrunner for å gå, men at fellesnevneren er at vandrerne ofte er i en overgangsfase, et oppbrudd, i livet.
-Det kan være smalivsbrudd, eller at man har mistet noen. Det er studenter som nærmer seg arbeidslivet og mennsker som har mistet eller skifte jobb.
-Hva får man igjen for å gå pilegrim?
-Det som skiller en led fra en vanlig tur er at de er godt merket, det er lange leder, godt vertskap og flott kulturlandskap. Mange opplever også en indre vandring, man møter seg selv samtidig som man beveger seg i vakre, ytre omgivelser, sier Anna Runesson.