Søndagstanker
29.mars
Palmesøndag
Joh 12,1–13
Til bords med Lasarus
Det ble mange til bords hos søskna i Betania.
Jesus hadde med seg disiplene og Marta disket opp med mat.
Som skikken var lå man til bords, støttet seg med den ene hånden under hodet, mens med den andre tok man til seg av maten.
Mens de spiser kjenner de plutselig duften av nardussalve. Det er Maria som kommer inn i rommet. Hun setter seg ned ved føttene til Jesus og begynner å salve føttene hans og tørke dem med håret sitt.
Det er da Judas reagerer på dette sløseriet. Han mente at denne salven, som var verdt en hel årslønn, kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige.
Men Jesus irettesetter han, for Jesus hadde forstått at det som nå skjedde var et ledd i Guds plan om at han snart skulle dø.
Jesus hadde vært redd at han skulle pågripes før tiden, for Guds plan var at han skulle dø i påskehøytiden. Det var da alle tegnene fra den gamle pakt kunne gå i oppfyllelse, ikke minst sammenligningen med påskelammene som ble slaktet.
Derfor sier han: "La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid."
Jødene i Jerusalem hadde hørt rykter om at Jesus var i Betania og de tok veien over Oljeberget og hjem til Marta og Maria. Det var ikke først og fremst Jesus de skulle møte, men de ønsket å se Lararus som var blitt vekket opp fra de døde.
Da folket så Lasarus kom de til tro på Jesus.
Da måltidet var over, begir Jesus og disiplene seg opp på Oljeberget, hvor han ber om at disiplene henter en eselfole. Han setter seg opp på den og folkemengden hyller han når han rir ned i Kedrondalen og inn i Jerusalem,
De roper HOSIANNA og legger klærne sine på bakken.
Så går vi inn i påskehøytiden og vi skal få være med å rope et Hosianna, enten høyt eller stille inni oss.
God påske.
Steinar Tosterud