Konfirmasjonstale 2026 – fellesskap
Det står skrive i evangeliet etter Johannes: 1 Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2 I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3 Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4 Og dit eg går, veit de vegen.»
5 Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6 Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7 Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.»
Tenk deg at du kommer inn i et rom der du ikke kjenner noen. Du ser deg rundt og lurer på hvor du skal sette deg. Så hører du noen si til deg: «Det er plass her!».
Teksten som ble lest handler om det. Jesus sier: «Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! I huset til Far min er det mange rom.» Og denne teksten brukes mye i begravelser. Da snakker vi ofte om huset med mange rom som et bilde på himmelen. Men bildet av huset med mange rom kan også brukes som et bilde på livet og på kirka. Kirka skal være et romslig hus med en raus Gud. Her skal mennesker kunne finne sin plass, uansett hvordan livet er, eller hvordan man er. Og hvor mange steder er det faktisk sånn? At du kan komme akkurat som du er? At det alltid er plass?
Dette året har vært året Norge endelig kom til fotball-VM igjen. Plutselig var det helt innafor å være fotballfan, selv uten å kunne reglene: Folk ble med på festen: hjemme i stua, foran storskjerm på lokale steder. Folk samla seg i gatene for å være med på den store gleden. (BILDE AV FOLK SOM ROR) Og det var så nydelig, for under VM kunne alle være med. Det var ingen som stilte spørsmål ved om du hadde heia på Norge før, eller hva du stemte, eller hvem du var sånn ellers. Du kunne sette deg ned på slottsplassen å være med ro – uansett hvem du var.
Kanskje følte man seg ekstra utenfor om man ikke brydde seg om fotball akkurat den tida. Men vi hadde hvertfall muligheten til å slenge oss med i fellesskapet om vi ville. Selv om fotball på ingen måte redder klima eller stanser kriger, så kan det skape en skikkelig bra fellesskapsfølelse.
Dere, kjære konfirmanter, dere er del av mange forskjellige fellesskap. Du er en i familien, en i klassen, en i nabolaget, en i vennegjengen og en i kirka. Noen av de gjengene føler du deg kanskje helt deg selv i, du kjenner at her er det plass for meg, her har jeg det bra. Mens andre gjenger gjør deg kanskje usikker og utrygg. Mange steder kjennes det kanskje som at vi må kjempe for å få en plass. Kanskje i en vennegjeng. Eller på et fotballag. Det var noen som ble skuffa da landslaget til VM ble tatt ut, noen av de beste fikk ikke være med å spille. Jeg har også opplevd å ikke få være med på hyttetur, eller plutselig oppdage at noen har en gjeng du ikke er med i. Vi kommer dessverre til å møte sånne skuffelser i livet.
Men tenk om vi klarte å lage sånne store fellesskap der alle fikk være med! Gjenger der alle føler seg heia på. Et sted hvor det alltid er noen som sier: «Det er plass her!».
Det er lettere sagt enn gjort. Ofte stenger vi gjenger, eller holder folk utenfor, bare for å selv føle oss trygge. Men dette er mitt livstips til dere: Livet er mer meningsfullt om du bryr deg om fellesskapet. Om det er å engasjere deg for noen i et annet land, eller gjøre det trygt i klassen din. Bry deg om felleskapet. For det er ganske ensomt å bare bry seg om seg selv. Og selvfølgelig – noen ganger er vi for usikre, eller vi har nok med oss selv. Men om du kjenner at du faktisk kan gjøre noe for andre – så gjør det. Hvis du kjenner at du har selvtilliten til å si: Det er plass her! Så vær den som sier det.
Under VM ble Norge verdenskjent for sin supportergjeng. Vi hadde et stort og positivt fellesskap der til og med landslag og kongehus var med. Et veldig fint bilde er fra da landslaget kom hjem til Norge: Bildet av Ståle Solbakken som legger hånda på skuldra til kong Harald. Kong Harald er tydelig rørt. Det ser nesten ut som at Ståle gir han en trøstende hånd. Det er så fint fordi det viser at de to bare er mennesker. En var konge og en er landslagstrener – men de er først og fremst mennesker.
Vi kan ha en tendens til å rangere hverandre – hvem er kulest, hvem er best, hvem er morsomst. Hos Gud er det helt annerledes. Ingen skal settes over og under hverandre. Som vi hørte det ble lest: Dere er alle Guds barn i Jesus. Alle andre skiller tas vekk, det handler ikke om hvor du kommer fra, hvem du liker, eller hvor smart du er. (BILDE: søk på google nakedpastor Jesus erases) Jeg elsker det bildet her. Jesus som prøver å hviske ut de skillene vi mennesker ofte lager.
Som Jesus sier: I min fars hus er det mange rom. Det er rom for oss som vi er hos Gud. Og Gud er ingen av og på medgangssupporter, men en som står der og heier på alle slags dager. Som sikkert skulle ønske at vi kunne se oss selv sånn som Gud ser oss. Uendelig verdifulle og viktige. Uavhengig om vi bryr oss om fotball-VM, om vi elsker dataspill eller hvor mange følgere vi har. Du trengs og du er elska.
Konfirmasjonstida deres er offisielt over etter denne dagen. Men her, i Guds felleskap på jorda, hører du til. Alle som er døpt i kirka, hører til Jesus. Vi har ingen drakter som viser dette store laget – men de kappene dere har på dere i dag, og som flere generasjoner har brukt før dere, viser hvilket lag dere alltid er med på.
Så kom tilbake til dette felleskapet. Kom tilbake på julaften, kom tilbake og døp barna dine. Kom tilbake for å være med på gudstjeneste og bli med i Guds store fellesskap. Her har du en plass, eller et hjem, som du alltid kan komme tilbake til. Her er vi et fellesskap av masse forskjellige mennesker som tror og tviler, spør og undrer seg, og har et håp i Jesus.
Så kjære konfirmant. Du er en viktig del av flere fellesskap. Ta din plass. Og prøv å være en som sier «Det er plass her!». For det sier Gud til oss: Her er det alltid plass til deg.
Ære være faderen, sonen og den heilage ande, vår skapar, frigjerar og livgjevar.
BIBELTEKSTER:
Det står skrive i Jeremia: For eg veit kva tankar eg har med dykk, seier Herren, fredstankar og ikkje ulukketankar. Eg vil gje dykk framtid og von.
Det står skrive i Paulus brev til Galatarane: De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27 For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28 Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus.