"Gå gjennom byens lange, rette gater, du sommerlyse Helligånd.
Stryk ømt henover slitte, grå fasader, og rør de trette smilebånd,
så troen gror og håpet bor, der dørene blir åpnet for de andre"
Blant flere vakre pinsesalmer, skal vi synge denne av Holger Lissner (oversatt av E. Skeie) på søndag. Pinsedag. Åndens høytid. Og på vei inn i en av vårens langhelger - med både grunnlovsfeiring og pinsehøytid på en gang, kjenner jeg at ordene gjør godt, og inspirerer til å hvile litt i bønnen - og la bønnen bli som en slags invitasjon til Ånden:
Kom du Ånd, som vi ofte ikke tror vi kjenner, men som vi kanskje likevel kjenner bedre enn vi aner det. Kom - og berør oss. Berør de trette smilebåndene og alt det andre som måtte være slitent i oss. Berør de såre hjertene. Berør de elskende og sørgende og lengtende og fryktende og håpende. Berør oss alle ... Så troen kan gro, og håpet ta bolig i oss, og bidra til nettopp å åpne dører ...
"Jeg er døren" sier Jesus i Johannesevangeliet, og kommer med en invitasjon den andre veien. En invitasjon til å komme og gå fritt ... Det er ikke alltid til å forstå, men invitasjonen er åpen likevel.
Også invitasjonen til kirken. Dagens tredje invitasjon: Kom til kirken. Kom til festgudstjeneste 17. mai kl. 13. Kom til høytidsgudstjeneste pinsedag kl. 11. Kanskje kom til pinsefestival i Tanum (der jeg skal bidra med meditasjon 2. pinsedag). Kom til kirken på de andre dagene i mai. Til det som finnes av aktiviteter. Kom! Og gå ut! I skaperverket. Til folk. Med blikket både inn og ut. Ut mot verden og inn mot oss selv og det helt nære. Og la oss dele - i alle retninger - invitasjonene og bønnen om å åpne dører.
Dører til felleskap. Dører til fred. Hjertedører. Håpsdører. Trosdører. Dører til ham som selv er Døren.
Med ønsker om en velsignet pinsehøytid for oss alle.