Asker kirkelige fellesråd (AKF) har overordnet ansvar for forsvarlig beredskapsarbeid og kriseledelse i egen organisasjon. Planen er felles for alle menigheter og enheter i Asker. Menighetsrådene har et selvstendig ansvar for egen virksomhet, og må derfor supplere og tilpasse planen etter lokale forhold.
Kirkesjefen har ansvaret for at fellesrådets beredskapsplaner blir utarbeidet, gjort kjent og fulgt opp. Nytt i den årlige revisjonen er for 2026 kirkens rolle i norsk totalforsvar. Likeledes utvidet omtale av personvern og hvordan sikre trygge rom i kirken.
Den norske kirke er Norges folkekirke – og spiller nasjonalt og lokalt en viktig rolle i beredskap for krise og krig. Den lokale kirkelige beredskapsplanen tar derfor utgangspunkt i lover, forskrifter, avtaler og Den norske kirkes beredskapssystem (KBS, 2025). I Asker har kirkesjefen sete i kommunens beredskapsråd.
AKF og Asker kommune inngikk 10.10.2023 en samarbeidsavtale som blant omtaler partenes rolle og ansvar knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Denne ble 27.04.2024 fulgt opp med en samarbeidsavtale knyttet til Evakuert- og pårørendesenter (EPS). Den lokale kirkelige beredskapsplanen er også avstemt med beredskapsplanene for Oslo bispedømme.
Denne overordnede beredskapsplanen er todelt – en kunnskapsdel og en praktisk del:
Del 1 tar for seg overordnede prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap, og hvordan AKF arbeider med kriseberedskap. Del 1 beskriver også hvordan AKF organiserer seg i en krisesituasjon, og hvordan vi samvirker med andre.
Del 2 omtaler spesifikke hendelser som kan oppstå, med tilhørende risikovurderinger, forebyggende tiltak og tiltakskort til bruk i akutte hendelser. Hendelsene beskrevet i den praktiske delen skiller mellom situasjoner der kirken selv er offer, slik som ved brann, ulykke eller vold mot ansatte, og situasjoner der politi eller kommune anmoder om bistand, slik som ved kirkelig bemanning ved Evakuert- og pårørendesenter (EPS).
Den lokale beredskapsplanen er delvis unntatt innsyn med henvisning til Offentleglova § 24 (3) – forhold som kan gjøre det lettere å gjennomføre straffbare handlinger.