Evangelietekst: Markus 11,25–26
Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.»
«Unnskyld», dette enkle og viktige ordet; noen ganger er det enkelt å si det, noen ganger får man det ikke over leppene. Mellommenneskelige relasjoner kan ha blitt innviklet over tid. Et ord fører til det neste. Krenkelsene kastes som en ball frem og tilbake og tar ingen slutt. Hva kan bryte den onde sirkelen og gi en ny start?
Dagens tekst fra Markusevangeliet setter tilgivelsen i sentrum. Her blir tilgivelse knyttet tett opp mot bønn. Det lyder slik: «Når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.» For det første så oppfordrer Jesus sine disipler her til å ta et aktivt valg. Bønn til Gud er kanskje det viktigste Jesus lærer sine disipler. Han gir dem «Fader vår» som rommer alle livets vesentlige områder. I Fader vår blir Guds tilgivelse knyttet sammen med vår tilgivelse: «Tilgi oss vår skyld, slik som vi tilgi våre skyldnere.» Guds tilgivelse kan gi oss menneskene kraft til å selv kunne tilgi. Guds tilgivelse gir oss frihet til å sette andre fri.
Ordet for tilgivelse i denne teksten er «afieemi»- det betyr å sende bort, sette fri, å slette. Tilgivelse er som å slette et gjeldsbrev. I vår prekentekst oppfordrer Jesus disiplene til ikke å bare be, men å stoppe å be og å gå til den som man er i konflikt med. Bønn og daglig tilgivelse henger sammen. I arbeidslivet er det et godt råd å løse konflikter på lavest nivå, mens det fortsatt er lett å tilgi og å si unnskyld. Gjør det med en gang før det blir for stort og innviklet.
I Efeserbrevet så kobler Paulus godhet og kjærlighet til tilgivelse. Den uretten som har skjedd blir ikke nullet ut, men den blir sett i lys av kjærlighetens, så får man kraft til å ønske å gå videre, legge uretten bak seg og prøve en ny vei sammen igjen.
Vi hørte fortellingen om Jakob og Esau. Den er gripende. Her blandes frykt og kjærlighet, savnet etter broren og redselen for at han kommer til å drepe Jakob og ikke tilgi.
Jakob har bedratt Esau på det groveste. Dere husker kanskje fortellingen. Esau og Jekob er tvillinger, men Esau kom først, og altså er han Isaks første barn og arving. Men moren lurer Isak og får ham til å gi Jakob velsignelsen som den førstefødte egentlig skal få. Nå er Jakob Isaks arving. Esau, den førstefødte, har mistet sin arv. Han blir sint, og Jakob må flykte. Det følger et årelangt fiendskap.
På flukten møter Jakob Gud i en drøm. Gud fornyer sitt løfte til Jakob og ber ham om å gå hjem igjen. Jakob blir skremt av dette løftet som krever at han skal møte sin bror Esau. Han kjemper med Gud og krever å få Guds velsignelse. Nå er Jakob klar til å gå Esau i møte. Men han er redd. Han sender mange dyr i puljer som gave i retningen der Esau er. Esau kommer Jakob i møte med 400 mann. Jakob er vettskremt. Hva kommer til å skje?
Han stiller seg foran sin familie og bøyer seg 7 ganger foran Esau, mens han går ham i møte. Og Esau? Han springer til ham, omfavner ham, kaster seg om halsen på ham og kysser ham. De to brødrene gråter. Kjærligheten har seiret mellom dem. Jakob opplever Esaus tilgivelse som om den kommer fra Gud selv. Esaus vennlighet og tilgivelse åpner opp for en ny start. Det ligger så uendelig mye kjærlighet i deres møte.
Tilgivelse er en prosess. Det trengs en vilje til tilgivelse og den må skje frivillig. Tilgivelsen ligger i hendene på individer og nasjoner som må kunne gjøre dette på egne premisser. Esau er klar for å tilgi, hans kjærlighet til broren er så stor. Der det er mulig så kan tilgivelsen føre til et forsonet liv, en fredfull fremtid. Til dette trengs det en felles vilje og en felles forståelse av situasjonen.
Men situasjoner som krever tilgivelse er svært ulike. Der mennesker har opplevd vold og overgrep kan tilgivelse være vanskelig. Forståelsen av konflikten kan være veldig ulike. Viljen til å tilgi og forsone seg kan være knyttet til helt ulike betingelser som er vanskelig og urettferdig å innfri for et offer. I Ukrainakrig ser vi, hvordan ulike tolkninger gjør det vanskelig å komme frem til en våpenhvile og fred. Jesus ber oss i denne teksten å tilgi. Men med ulik situasjonsforståelse og manglende vilje til fred er veien lang til forsoning. Det trengs tid og det trengs mennesker som ikke gir opp.
I en reportasje om krigen i Ukraina, så blir en soldat intervjuet om situasjonen ved fronten. Han forteller om den harde hverdagen og savnet etter familien. Men til slutt så ber han journalisten en gang til om ordet. Det er noe viktig han vil si der fra skyttergraven: «Vi må alltid be om tilgivelse og tilgi. Vi gjør alle feil og vi må ikke stoppe å tilgi.»
Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.