Dagens evangelietekts:
Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. (Joh 8, 31-36)
Dagens episteltekst:
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn – i samme skikkelse som syndig kjøtt og på grunn av synden – og holdt dom over synden i kjøttet. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.
14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. (Rom 8, 1-4; 14-18)
Sannheten skal gjøre dere fri.
Smak litt på den setningen. Smaker den godt? Jeg håper det. Men tygg litt på den. Da skal du kjenne at den også smaker bittert.
Hvorfor?
Hør på hva folket sier til Jesus: «Vi er Abrahams ætt. Vi har aldri vært noens slaver!»
Her i Norge vil noen kanskje si: «Vi er av vikingers ætt. Vi har aldri vært noens slaver! Vi er ikke engang med i EU! Altså ikke engang Brüssels slaver. Vi er fri!»
Men Jesus svarer folket: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.»
Merker dere forskjellen? Hans tilhørere tror han snakker om politikk. Og kanskje snakker han litt politisk også. Men så er det en helt annen dybde i ordene: Den som gjør synd, er slave under synden.
Smak litt på det ordet. Synd. Kan dere kjenne at det smaker litt bittert?
Men hva er egentlig synd?
For litt over 80 år siden så det nesten likt ut i Gamle Aker kirke. Men det var en kirke som nazistene hadde tatt i bruk, i en usunn blanding av høyreekstrem ideologi, mytologi og religion.
Samtidig satt teologen Friedrich Bonhoeffer i fengselet Tegel i Berlin og tenkte over to spørsmål: For det første hva frihet betyr for en som sitter i fengsel. Han ble sperret inne, torturert. Han hadde en drøm om å bli fri. Og samtidig kjente han en frihet som var sterkere og mer intens enn noen gang hver gang han sette seg ned til cellen og ba til Gud. Han visste Gud lyttet. Og han merket hvordan tilliten til Kristus, og til sannhetens kraft, gjorde han til et fritt menneske.
Samtidig skrev han i et brev: Det kan virke som om ordene mister sin mening, at det religiøse språket blir meningsløst for moderne mennesker. Kanskje må vi formulere den kristne troen på nytt i den tiden som nå kommer.
Javel. Hva er synd? Er det et av disse ordene som har blitt meningsløst?
For ti år siden skrev jeg at ordet er nesten ubrukelig. Mange forbandt det med fordømmelse og moralisme. Mørkemannskristendom. Forbud mot dans og drikk og alt som er gøy. Skyldfølelse og mørke blikk. Absolutt alt annet enn frihet, glede og jubel. Kanskje vi skulle glemme det og kaste det ut av språket?
Hva skjedde?
I lang tid har man nesten sluttet å snakke om synd – både i kirken og utenfor. I høyden var det en litt for feit kake som var syndig. Eller det var synd hvis noe gikk skeis.
En mann som var på besøk fra Tanzania sa det slik, han studerte teologi: Hør, professor, hvorfor er det ingen som snakker om synd i norske prekener? Er det fordi dere er så gode mennesker? Er det ingen som synder?
Ja, har du ikke skjønt det? svarte jeg. Det er typisk norsk å være god!
Egentlig burde kanskje prekenen slutte her: For det første: Det er typisk norsk å være fri! Vi elsker friheten, vi feirer den, kanskje er vi også villig til å sloss for den.
For det andre: Det er typisk norsk å være god! Så når Jesus sier: Den som er slave under synden, er syndens trell. Så er jo ikke dette noe problem for oss!
Betyr det altså at synden er forsvunnet? At vi ikke er fanget på noen som helst måte?
Jeg er ikke helt sikker.
Se rundt dere: Er det bare godhet dere ser? Eller hender det at dere ser spor av egoisme, av vold, av utnyttelse og grådighet?
Eller se inn i dere: Hender det at dere opplever uro, eller kanskje også mørke? Hender det at dere kommer til kort eller ikke makter å være der for den som trenger dere? Hender det at dere skuffer deres medmennesker? Hender det at dere opplever skyld, eller fortvilelse?
Alt dette, som jeg tror de fleste av oss vil oppleve i ny og ne, er del av livet, av hva det er å være menneske. Det er disse tingene Augustin og Luther beskriver som synd: Å være innesluttet, innkrøket i seg selv. Å lukke seg inne og ikke være i stand til å åpne seg opp – for hverandre, for verden, for naturen rundt oss, for Gud.
Og det er slike ting Jesus snakker om i teksten: Iblant er det slik at uroen, fortvilelsen, synden, blir et fengsel. Ikke bare når du har gjort noe galt eller brutt med Loven, men også helt uten grunn. Er det noen som gjenkjenner dette? At vi blir fanger av oss selv, av våre forventninger, og av andres forventninger til oss? At vi blir undertrykt av regler, av urettferdighet, av maktpersoner som påfører oss skam?
Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at jeg hater dette. Jeg må bare si det: Jeg hater denne følelsen av maktesløshet. Av skam. Av urettferdighet. Av ensomhet. Det er den bitre smaken, som hører livet til.
Og jeg tror det er noe av dette som Jesus viser til, når han sier at vi skal kjenne sannheten. Det er ikke hele sannheten. Men det er en sannhet som smerter, som gjør vondt, som treffer oss midt i sjelen.
Men hør så hva Paulus skriver om dette: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.»
Ingen fordømmelse! Det er ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus.
Hør på det! Ingen fordømmelse. Om vi dømmes av andre, av våre egne tanker, om vi dømmer oss selv. I Kristus er det ingen fordømmelse.
For Ånden som gir liv har i Kristus Jesus gjort deg fri.
Hvordan henger dette sammen?
«Dere har ikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»
Og her er nøkkelen til å forstå sammenhengen mellom sannhet og løgn – angst og tillit – slave og fri:
Når du ser rundt deg, kan du selvsagt bli redd! Du kan krype sammen under bordet, eller sette deg på et fang og kroe deg sammen. Du kan kjenne på ensomhet eller frykt. Men så kan du bare si: Abba. Far. Pappa.
Og det er nøkkelen: Du kan hvile i tillit til Gud. Til Far. Abba. Du trenger ikke være redd.
Du kan la hjertet åpnes – og i samme øyeblikk er Ånden der. Og den hvisker i ditt indre: Abba – Far. Du kjenner meg. Du vet hvem jeg er. Gi meg fred i hjertet. Gi meg håp, gi meg tro, gi meg sannhet.
Og Ånden svarer: Det er sannheten som skal gjøre deg fri.
Hvordan henger dette sammen?
Jo: Jesus er Guds sønn – og sønnen har selv gått gjennom fortvilelse, forakt, ensomhet og angst. Han gikk gjennom lidelse og død, ja, den mest nedverdigende tortur på et kors. Men Gud reiste ham opp til et liv i glede, i sannhet og i overflod.
Det som skjer i troen, ja i dåpen, er at vi blir ett med Jesus Kristus. Vi får del i hans død, vi får del i seieren over døden. Vi får del i friheten, vi forventer oppstandelsen, og vi får barnekår med Jesus Kristus. Vi løftes inn i Jesu tillitsfulle tro til sin far. Vi kan be med Jesus, i Den hellige ånd: Fader vår. Abba. Gi oss nåde. Gi oss glede. Frihet og fred.
Og i samme øyeblikk skjer det. Sannheten skal sette dere fri.
Bonhoeffer erfarte det i fengselet. Vi kan erfare det hvor enn vi befinner oss. Om verden har gått av hengslene, om det er krig og usikkerhet. Hold inne et øyeblikk. Kjenn pusten. Kjenn Åndens nærvær. Abba. Far.
Sannheten skal gjøre dere fri, sier Jesus.
Smak litt på den setningen. Smaker den bittert? Jeg håper det. Men tygg litt på den. Da skal du kjenne at den også smaker godt. Det er en smak av fugl, av frihet, av nåde.
Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellig ånd, som var, er og blir én sann Gud – fra evighet til evighet. Amen.