Den holdningen var ikke vanlig på Jesu tid. Tanken var heller at Gud hjelper den som klarer seg bra , for de regnes som de som er velsignet. Hadde man tunge byrder å bære, var det nok fordi man ikke levde riktig. Strevde man med livet var det nok fordi man ikke levde etter Guds bud og retningslinjer.
Men slik er det ikke. Jesus sier at de som strever og bærer tunge byrder er spesielt velkommen til fellesskapet hans. Gud er særlig opptatt av å hjelpe og støtte. Det er hans vesen. Han er omsorgen og kjærligheten.
Gud kjenner oss og vet om våre tanker. Han vet at livet både har motbakker. Det setter oss i både sårbare og tunge situasjoner. Livet kan både være strevsomt og sorgfullt. DA er det at Jesus sier : Kom til meg.
Vi trenger noen å støtte oss til. Vi har behov for et ankerfeste. Jesus tilbyr oss det. Kom og jeg skal gi dere hvile.
Det er nok å bekymre seg over. Jesus vil at vi skal vite at det er et bekymringsfritt område i livet. I fellesskap med ham er det ikke bekymringene som rår. Hos ham er det omsorg og tillit og barmhjertighet å møte, selv når det stormer rundt oss.
Sammen med Jesus har livet nye perspektiver å by på. Selv om mye kan være vanskelig og trisst, er det et fredens og hvilens rom i livet. Her er det trygt. Her er vi ivaretatt. Ikke slik at vanskene og byrdene i livet løses ved noe trylleslag. Men her er en havn, et landskap som vi kan hvile i. Troen forteller oss at en dag er det alt løst. Vi er i Herrens hender. Det er det som teller. I medgang og motgang er vi hos en som vet og kjenner oss. Og som ser til oss med nåde og omsorg. Og som sier: en dag skal alt som er vanskelig bli løst og livet fornyet.
Ole Elias Holck
BILDET
Bildet er et postkort
Kan kjøpes hos
KREATIVT FOKUS
Doktorveien 38
3340 Åmot
9. søndag i treenighetstiden
26.7.2026
Evangelietekst
Matteus 11,28–30
28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.»