En stille revolusjon bak murene
Da biskop Kari Mangrud Alvsvåg og hennes følge i midten av september besøkte retreatavdelingen The Silent Unit i Pardubice fengsel i Tsjekkia, fikk de møte innsatte som fortalte sterke historier om håp, verdighet og nye muligheter.
Retreatavdelingen er etablert etter inspirasjon fra Retreatarbeidet i Halden fengsel, som gjennom mange år har vært et pionerarbeid i norsk kriminalomsorg. I dag kan innsatte fra hele Tsjekkia søke om plass på retreatopphold i Pardubice fengsel.
Flere av de innsatte som møtte delegasjonen fortalte at de for første gang under soning hadde blitt møtt med respekt, tillit og kjærlighet.
– Dette har vært livsendrende for meg, fortalte en av deltakerne.
Andre beskrev hvordan retreaten hadde gitt dem framtidstro og håp om et annet liv etter soning.
«Det må oppleves»
Like sterkt inntrykk gjorde møtene med de ansatte i tsjekkisk kriminalomsorg.
– Å få gå inn i et norsk fengsel og kjenne på en atmosfære uten frykt, var en utrolig opplevelse for meg. I fengselet hvor jeg jobber, er det frykt i hvert hjørne. Jeg forsøker hver dag å fortelle dette til mine kollegaer, men tror det er noe som må oppleves for at man skal kunne forstå at det er mulig, forteller Aleš, som er fengselsbetjent og leder for en betjentgruppe i Tsjekkia.
Gjennom flere år har ansatte og ledere fra tsjekkisk kriminalomsorg besøkt Norge og fått innblikk i hvordan retreatarbeid, relasjonsbygging og menneskeverd står sentralt i norsk fengselstenkning.
Tilbakemeldingene er oppsiktsvekkende samstemte: Samarbeidet har endret måten de ser de innsatte på.
– Vi ser mennesket bak kriminaliteten, sier flere av de ansatte. Målet er ikke bare å oppbevare mennesker under soning, men å gi dem mulighet til å arbeide med hvem de er og hvem de ønsker å være.
Bildene viser inngangen til retreatavdelingen i Pardubice fengsel og rommet til innsatte som deltar på retreaten.
Bildene viser en ordinær fengselscelle i Tsjekkia og inngangen til Pardubice fengsel. Store kontraster.
Diakoni uten grenser
Historien om dette samarbeidet er ikke bare en historie om samarbeid på tvers av landegrenser, men det er også en historie om diakoni i praksis. Diakoni handler om nestekjærlighet, menneskeverd og håp. Gjennom dette arbeidet når kirkens diakonale tjeneste mennesker som ofte befinner seg langt utenfor samfunnets søkelys.
Besøket i Pardubice viste hvordan erfaringer fra Borg kan være med på å påvirke holdninger, kulturer og menneskers liv i et annet land. Når fengselsansatte forteller at de har fått et nytt syn på innsatte, og når innsatte selv beskriver retreaten som et vendepunkt, blir det tydelig at små handlinger kan få store ringvirkninger.
Et håpets nettverk
Det er ikke hver dag arbeid som begynner i et stille retreatrom bak murene i Halden fengsel får internasjonal betydning. Derfor er historien om samarbeidet mellom Norge og Tsjekkia også en liten sensasjon.
Gjennom vennskap, faglig samarbeid og en felles tro på menneskets verdi har det vokst fram et nettverk som skaper endring der mange kanskje tenker at håpet har dårlige kår.
Besøket til Pardubice bekrefter at arbeidet fortsetter å bære frukt. Det minner oss om at kirken i Borg ikke bare driver diakoni lokalt, men også bidrar til forsoning, verdighet og håp internasjonalt.
Når mennesker blir møtt med respekt, skjer det noe. Når samarbeid bygger broer mellom land og kulturer, kan det forandre mer enn enkeltmennesker. Det kan forandre hele måter å tenke på.
Bilde fra direktørens kontor, fra venstre diakon i Kumla fengsel Sofi Lindfors, fengselsprest i Halden fengsel Jan Kay Krystad, fengslesprest i Semb fengsel Jo Inge Bolstad, fengselsleder i Pardubice fengsel Jaroslav Rozsíval, visedirektør Jaroslav Myšička, biskop Kari, retreatleder fra Sverige Henrik Ström, samfunns- og diakonrådgiver Mona Nordengen, fengselsprest i Pardubice fengsel og leder for Vězeňská duchovenská péče ČR (Foreningen for åndelig omsorg i tsjekkiske fengsler) Kristýna Čobanová og fengselsprest i Odolov fengsel David Smetana.