– Ingen av søsknene mine er døpt eller konfirmert i kirka. Men jeg tenker om meg selv at jeg er en kristen. Jeg lurte likevel på hva folk rundt meg ville tenke hvis jeg valgte kirkelig konfirmasjon. Jeg brøt jo en familietradisjon. Så jeg spurte mamma, pappa, brødrene mine og mange andre om hva de syntes jeg burde gjøre. Vi snakket mye om det! Men de sa at jeg kunne være trygg på å ta mitt eget valg.
– Da jeg var liten, tok mamma meg ofte med i kirken. Da jeg begynte på skolen, fortsatte jeg å gå på aktiviteter og klubber der. Jeg liker å være aktiv. Når jeg ikke er sammen med venner, spiller jeg fotball eller driver med triatlon. Triatlon er kjekt fordi det er så variert, med både svømming, sykling og løping. Jeg driver med det både for å ha det gøy – og for å vinne.
– Føler jeg hører til i kirken
– Jeg synes ennå det er gøy å være i kirken. Det har jeg syntes i konfirmasjonstiden også. Vi har sett film, snakket sammen, hatt ulike aktiviteter og gått på tur. Før tenkte jeg litt sånn «tror jeg på Gud eller tror jeg ikke på Gud?» Nå kan jeg si «ja, jeg tror på Gud». Jeg tror at Han finnes. I konfirmanttiden har jeg på en måte knyttet mer bånd til kirken. Jeg føler jeg hører til der.
– Verken jeg eller brødrene mine ble døpt da vi var små, mamma og pappa ville vi skulle få velge selv. Men de ble ikke veldig overrasket da jeg valgte kirkelig konfirmasjon. De visste jeg var kristen, og skjønte godt at jeg ville døpes og konfirmeres i kirken.
– Alt var slik det skulle være
– Dåpsdagen min var en sterk opplevelse, både kjekt og spesielt! Ordene presten sa om å bli «født på ny» passet til dagen, det var liksom sånn det var. Jeg følte meg mer kristen etterpå. Jeg ble døpt i en vanlig gudstjeneste. Jeg hadde snakket med konfirmantlæreren min i forkant. Hun viste meg hvor jeg skulle gå og stå, og hvordan jeg skulle bøye hodet mitt over døpefonten. Og at jeg skulle tørke hodet mitt selv med dåpskluten! Da dagen kom, føltes alt slik det skulle være. Etter dåpen føler jeg at jeg har blitt mer knyttet til Gud. Det kjennes nesten litt som jeg er blitt en bedre person, hvis det gir mening?
– Jeg skal konfirmeres i Udland kirke i Haugesund. Jeg gleder meg! Til å se bunaden min, til gavene og til å oppleve hvordan det egentlig er. Jeg har aldri vært i en kristen konfirmasjon før.
– Til andre ungdommer som ikke er døpt, og som lurer på om de skal døpes og konfirmeres i kirken: Det er bare å gjøre det, egentlig! Ikke bry deg om hva andre mener eller tenker. Kjenn etter hva du selv egentlig vil.