Navn: Svein Valle
Alder: 56 år
Yrke: Domprost, Sør-Hålogaland bispedømme
Familie: Gift med Inger Johanne, tre voksne barn.
Svein Valle svarer på spørsmål
Derfor vil jeg bli biskop
Det som motiverer meg er at kirken er i utvikling. Samtidig opplever jeg at det er mange som etterspør kirken, og som har forventninger til kirken. Det gjør at vi har en historisk sjanse til å gjøre en forskjell og at mennesker vil kjenne mening og oppreisning i møte med evangeliet. Dagens samfunn skriker etter meningsfulle fellesskap, vi ser at barn og unge sliter med psykiske plager og symptomer, vi ser voksne som leter etter mening. Her har vi mye å bidra med. Vi kan gi håp, vi kan formidle mening og vi kan bidra til åpne fellesskap.
All kirkelig tjeneste må ha sitt utgangspunkt i det diakonale (noe som var mer selvsagt i kirkens tidlige liv). Det betyr at vi har en særlig forpliktelse ovenfor dem som har utfordringer. Det betyr at hvorvidt vi klarer å bidra positivt til menneskers livsvilkår også blir en målestokk til hvorvidt vi lykkes med det vi ønsker å gjøre.
Her forteller Valle hvorfor akkurat han bør bli biskop i Sør-Hålogaland:
Svein Valle from Den norske kirke on Vimeo.
Tanker om folkekirka
Den mest åpenbare utfordringen er at vi stadig får dårligere tall på mange av våre viktigste parameter. Dåpstall, konfirmasjonstall og oppslutning på gudstjenester peker nedover. Dette er ikke noe vi kan vente med å ta på alvor. Kirken har ventet for lenge med å ha fokus på hva det vil si å være kirke. Organisering, indrekirkelige debatter og en individualisert arbeidskultur har bidratt til at kirken har vært introvert, tilsynelatende seg selv nok – og usynlig for flertallet av våre medlemmer og samfunnet for øvrig.
Dette er på samme tid et stort mulighetsrom. Ved å gjøre strukturelle endringer og holde fokus på hva som er viktig for oss som kirke, så er jeg av den oppfatning at kirken igjen kan være aktuell. Dog på andre premisser enn tidligere. Kirken har nå en historisk sjanse til å være en Fugl Føniks, men da må vi ha et betydelig fokus på det vi faktisk skal gjøre og hvorfor vi gjør det.
Dette er i høyeste grad aktuelt for Sør-Hålogaland bispedømme fordi det er nettopp på ulike «folkekirkeparameter» vi ser at det er nedgang. Vi må være proaktive, konkrete og vise gjennomføringskraft. Når vi kaller oss «folkekirkebispedømme» så må vi være så ærlige å si at det ikke nødvendigvis er slik på grunn av klar strategi fra ledelsen i bispedømmet, men heller er et resultat av vår forhistorie og sterke lokale tradisjoner. Nå, derimot, er det viktig med en klar strategi som er i forkant av forventet utvikling. Viktige områder er: kommunikasjon med medlemmene, flere fellesløsninger mellom menigheter og fellesråd, nyorientering på trosopplæringen og særlig utvikling i arbeidet for konfirmanter. Vektlegging av kontinuerlig arbeid for alle aldersgrupper. Strukturelle grep rundt den gudstjenestefeirende forsamling (nytt tidspunkt, kulturuttrykk mm). Vektlegging av kompetanse for medarbeidere og fokus på kirkens oppgaver.
Vi er også en medlemskirke. Det betyr at vi må ha kontakt med medlemmene våre. Vi må ha planer og strategier som innbefatter at våre medlemmer er informert og at de har lav terskel for å kommunisere tilbake med kirken sin. Så kan vi diskutere om det er forskjell på folkekirke / medlemskirke. Slik jeg ser det så oppleves det mer forpliktende å snakke om medlemskirke – å være medlem gir også rettigheter.
Min bakgrunn
Jeg er 56 år gammel, gift og har tre voksne barn. Født og oppvokst i Bodø. Bodøværing i 4. generasjon (minst). Har jobbet som kretssekretær (KFUK-KFUM), sjømannsprest, kapellan, sokneprest, studentprest og domprost. Mine interesser er musikk, skogsdrift og hytteliv/båtliv.
Som studentprest har jeg jobbet i kirkens randsone og fått mye og god trening i å være kirkens representant «der ute». Jeg tar med meg et «utenfor-blikk», som jeg tror kan være nyttig. Jeg er best på å forvalte det menneskelige bidrag. Jeg har god samarbeidskompetanse. og har erfart hvordan samarbeid bringer oss betydelig lenger enn å forsøke å gjøre alt på egenhånd.
Jeg er god på gjennomføring. Det tror jeg er særlig viktig i den situasjonen kirken er i nå.
Jeg har siste året vært domprost og fung. biskop. Tidligere har jeg både vært sokneprest og fungert lange perioder som stasjonssjef for den norske kirken i London.
Lengst er likevel den uformelle ledererfaringen. Det vil si at jeg har ledet et utall små og store prosjekter gjennom hele min tid som prest hvor det bl.a har vært viktig å løse konkrete oppgaver, og som har stilt krav til samhandling. Som studentprest var jeg en «velferdsgrunder», noe som bla. ledet til tiltak for studenter som siden har spredd seg til nasjonalt nivå.
Svein Valle har sin utdanning fra Det teologiske menighetsfakultet og Høgskolen i Bodø.
Teologisk profil
Det Jesus sa og gjorde er viktig i mitt trosliv. De evangelietekstene hvor Jesus beskriver forholdet vårt til seg selv og til Gud med uttrykk som vi kjenner fra relasjonen til vår egen familie er spesielt viktige. Det forteller meg hvordan jeg skal forstå min egen relasjon til Gud. Hvor våre jordiske røtter blir tydelig, og samtidig forstå at vi er Guds barn.
Teologien er for meg først og fremst fortolkningsarbeid. Hvor evangeliets budskap skal tolkes og «oversettes» til vår tid. For meg som teolog, og menneske, er det viktig hvordan vi åpner opp både kirke og budskapet på en slik måte at det blir tilgjengelig for våre medlemmer. Teologi handler om å følge i Jesu fotspor på en måte som gir mening i dag.
Dette vil jeg legge vekt på som biskop
Først og fremst ved å tolke visjonen om til konkrete målsettinger som igjen springer ut av det vi ser av konkrete utfordringer.
Det er for lite sammenheng mellom de ulike nivåene i kirken. Det er lang avstand fra det som skjer hos de ansatte i kirkerådet, til medarbeidere over det ganske land. Det er derfor en leders oppgave å skape sammenheng mellom de ulike leddene. Både for at vi skal fremstå som en kirke, men også for at vi på den måten får utnyttet de ressurser som produseres sentralt på en god måte.
Det er viktig å holde fokus på visjonen og den norske kirkes strategi. Visjon, strategi, mål og lokale handlingsplaner må stemme overens. Detter betyr igjen at biskopen må formidle retning gjennom sine proster. Og at dette er tema på visitaser.